Turkish Stream

Putin møter Erdogan i Ankara i 2014 da avtalen om å bygge Turkish Stream ble inngått.

Femte desember underskrev Tyrkias president, Recep Erdogan, en forordning om å gå i gang med byggingen av en gassrørledning fra Sør-Russland til Trakia langs bunnen av Svartehavet, den såkalte Turkish Stream-ledningen. Noen dager senere ble avtalen om bygging av rørledningen, som ble inngått da Vladimir Putin i desember 2014 besøkte Tyrkia, også godkjent av den russiske regjering.

Som kjent, skal Turkish Stream ikke bare forsyne Tyrkia med gass, men også inkludere en ledning fra Trakia til Hellas som vil gjøre det mulig å sende gass til Balkan og Sentral-Europa. I denne situasjonen har italienske myndigheter erklært at de ønsker at Italia skal bli koblet til Turkish Stream, påpeker den russiske analytikeren Aleksandr Pasetsjnik i Izvestija. Og under et møte mellom sjefen for det russiske gasselskapet Gazprom, Aleksej Miller, og generaldirektøren for det italienske gass- og oljeselskapet Eni, Claudio Descalzi, i begynnelsen av desember drøftet man byggingen av en rørledning fra Hellas til Sør-Italia, den såkalte Poseidon-ledningen.

Sammen med Nord Stream-ledningen, som sender gass fra Viborg til Greifswald, og den planlagte Nord Stream 2-ledningen betyr dette at Europas import av russisk gass fra og med 2019 ikke behøver å skje via ukrainsk territorium.

EU har vært skeptisk til byggingen av Turkish Stream. Den ustabile politiske situasjonen i Ukraina og faren for nye ”gasskriger” mellom Ukraina og Russland har imidlertid gjort Brussel og sentrale EU-land mer positive til tiltak som gjør at russisk gasseksport ikke lenger behøver å skje via Ukraina.

Det italienske ønsket om å bli koblet til Turkish Stream kan tyde på at Europa har innsett at det er på tide å gjenoppta det økonomiske samarbeidet med Russland.

En planlagt South Stream-ledning fra Sør-Russland til Bulgaria ble ikke bygd som en følge av amerikansk press. Donald Trump har imidlertid tilsynelatende ikke noe ønske om å videreføre Obama-administrasjonens økonomiske krigføring mot Russland. Det virker derfor tvilsomt om Polen, de baltiske statene og andre EU-land som ønsker konfrontasjon med Moskva, skal få fortsatt amerikansk støtte til sabotering av de økonomiske forbindelsene mellom Europa og Russland.

Det som gjenstår for en full normalisering av det økonomiske samkvemmet mellom EU og Russland, er at Brussel opphever de økonomiske sanksjonene mot Russland.