Putin besøker Serbia

«Redd Serbia, Vladimir»er budskapet på denne plakaten som møtte Vladimir Putin da han besøkte Beograd.

Den 17. januar gjennomførte Vladimir Putin et offisielt besøk i Serbia der den russiske presidenten ble mottatt som en folkehelt. Hensiktet med besøket var primært å styrke de økonomiske forbindelsene mellom Russland og Serbia, men besøket hadde også en utenrikspolitisk dimensjon. For Serbia er russisk støtte i forhold til Kosovo-spørsmålet viktig. Og for Russland er det viktig å bevare Serbia som en alliert på Balkan og forhindre at landet blir medlem av Nato.

Et tegn på de tette båndene mellom Russland og Serbia og på hvor stor pris man fra serbisk side setter på disse båndene var at det russiske presidentflyet ble møtt med en eskorte av russiskproduserte Mig-29 jagerfly da det entret serbisk luftrom. Et annet – og kanskje viktigere – tegn var at over 100 000 serbere hadde samlet seg i Beograds gater for å hylle den russiske presidenten. En slik massedemonstrasjon skal den serbiske hovedstaden ikke ha opplevd på mange tiår.

I tilknytning til Putins statsbesøk ble det undertegnet et tyvetalls avtaler om russisk-serbisk økonomisk, kulturelt og humanitært samarbeid, heriblant en avtale om russiske gassleveranser til Serbia.

Putin og den serbiske presidenten, Aleksandar Vucic, erklærte sin tilslutning til planene om å knytte Serbia til TurkStream, gassrørledningen fra Sør-Russland til tyrkisk Trakia, og å gjøre Serbia til et nøkkelland for transitt av russisk gass til Europa. Et annet viktig samarbeidsprosjekt, som etter planen skal realiseres i løpet av 2019, er å innføre en frihandelssone mellom Serbia og Den eurasisiske økonomiske union.

I forhold til Kosovo-spørsmålet bekreftet Putin den russiske tilslutning til FN-resolusjon 1244 som fastslår at Kosovo er en del av Serbia. Han fordømte også den kosovoalbanske ledelsens planer om å opprette egne væpnede styrker i strid med internasjonale avtaler om Kosovos status.

Se Putins og Vucic’ pressekonferanse i tilknytning til statsbesøket her.

Se hvordan titusener av serbere hyllet Putin da han og den serbiske presidenten besøkte Sankt Sava-katedralen, her.

Les om de mange russisk-tyrkiske krigene og hvordan Russland befridde de kristne balkanfolkene fra tyrkeråket.

For Moskva er det viktig å bevare de tette båndene til Serbia, som er basert på felles ortodoks tro, russisk støtte til de kristne balkanfolkenes frigjøring fra tyrkeråket på 1800-tallet, allianse i to verdenskriger og russisk fordømmelse av Vestens aggresjon mot Serbia på 1990-tallet, å forhindre at Serbia blir medlem av Nato og å unngå serbisk tilslutning til de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland. Og for å oppnå dette kan man fra russisk side tilby politisk støtte i Kosovo-spørsmålet, noe som er viktig siden Russland som fast medlem av FNs sikkerhetsråd kan nedlegge veto mot resolusjoner som truer serbiske interesser, gassleveranser og økonomisk samarbeid.

Vucic og den serbiske ledelsen på sin side forsøker å kombinere ønsket om tilnærming til Vesten med EU-medlemskap som mål med opprettholdelse av et tett og vennskapelig forhold til Russland. Et uttrykk for denne linjen er at Serbia har nektet å slutte seg til de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland.

Vucic presses både av patriotiske serbere som frykter at han skal inngå en avtale som helt eller delvis anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat for å åpne opp for et EU-medlemskap, og av vestorienterte grupperinger.

Dette er en situasjon som minner om forholdene i Ukraina før statskuppet i 2014, og forsøk på å kortslutte normale politiske prosesser ved en fargerevolusjon eller liknende kan sannsynligvis ikke utelukkes.

Den demonstrativt varme måten Putin ble tatt imot på kan trolig oppfattes som et signal fra den serbiske ledelsen til Vesten om at man ikke godtar politisk press eller innblanding i interne affærer.

Les mer om TurkStream og russiske gassleveranser til Balkan og Sør-Europa her.

Les om forholdet mellom Russland og Bulgaria her.

Publisert på Resett 20. januar og trykket i Friheten 28. februar 2019.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Russisk utenrikspolitikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s