Bulgarsk kursendring?

Rumen Radev.

Ved første runde av det bulgarske presidentvalget 6. november fikk sosialisten Rumen Radev 25,5 prosent av stemmene, og vil i annen valgomgang 13. november møte Tsetska Tsatsjeva, som fikk 29,9 prosent. Det som gjør at valget har mer enn lokal betydning, er at Radev har tatt til orde for å bedre Bulgarias forhold til Russland.

Radev, som er pensjonert yrkesoffiser og tidligere sjef for det bulgarske luftvåpenet, har offentlig uttalt at Bulgaria uten grunn har skaffet seg en fiende i Russland, og at dette ikke er i landets interesse. Det står i kontrast til hva representanter for dagens vestorienterte, moderat konservative bulgarske regime har uttalt om Russland. Den bulgarske utenriksministeren, Daniel Mitov, har således betegnet Russland som en trussel på linje med IS. Og helseministeren, Pjotr Moskov, har anklaget Russland for å stå bak protester mot en reform av rettsvesenet.

Bulgaria har ført en lite vennlig politikk overfor Russland. I 2005 inngikk bulgarske myndigheter en kontrakt med det statlige russiske selskapet Rosatom om bygging av et kjernekraftverk i Belene. Men i 2012, etter at Bojko Borisovs konservative parti GERB (Borgere for en europeisk utvikling for Bulgaria) var kommet til makten, ble byggingen av kraftverket innstilt. Ved en folkeavstemning i 2013 stemte 61,5 prosent for å fullføre byggingen av kjernekraftverket. Men myndighetene valgte å ignorere avstemningen. Som en følge av kanselleringen av kontrakten om bygging av kjernekraftverket har Rosatom saksøkt den bulgarske stat, med diverse runder i rettsvesenet som resultat.

En bygging av kjernekraftverket i Belene ville ha styrket Bulgarias tilgang på energi og gjort landet mindre avhengig av gassimport.

Etter press fra USA og EU erklærte bulgarske myndigheter i juni 2014 at de trakk seg fra det såkalte South Stream-prosjektet, altså byggingen av en gassledning fra Russland til Bulgaria langs bunnen av Svartehavet, med videre forbindelse til Balkan og Sentral-Europa. Kort tid etter denne beslutningen inngikk det russiske gasselskapet Gazprom en intensjonsavtale med tyrkiske myndigheter om russiske gassleveranser til Tyrkia og byggingen av en rørledning fra Russland til Tyrkia – kombinert med byggingen av en rørledning fra Tyrkia til Hellas med tanke på eksport av russisk gass til Europa. Innstillingen av South Stream-prosjektet innebar at Bulgaria gikk glipp av tusener av arbeidsplasser og store inntekter knyttet til transitt av russisk gass til Europa.

En valgseier for Radev innebærer trolig at bulgarske myndigheter vil gjenoppta byggingen av kjernekraftverket i Belene. South Stream, derimot, er nok skrinlagt for godt etter at Gazprom inngikk avtalen med Tyrkia.

At en seier for en russiskvennlig kandidat ved det bulgarske presidentvalget skal kunne føre til en gjennomgripende bedring av forholdet mellom EU og Russland, for eksempel i form av en opphevelse av de økonomiske sanksjonene EU innførte i 2014 i tilknytning til den russiske anneksjonen av Krim, virker lite sannsynlig. Ikke desto mindre har muligheten for at Radev skal bli president utløst uro i Berlin og andre europeiske hovedsteder.

Presidentvalget i Bulgaria må relateres til den vanskelige økonomiske og sosiale situasjonen landet befinner seg i. Til tross for en ikke ubetydelig økonomisk vekst i de seneste årene er 7,7 prosent av befolkningen uten arbeid, og flere hundretusen bulgarere arbeider utenfor landets grenser. Særlig unge og godt utdannede mennesker forsøker å finne arbeid i andre EU-land. Dersom Radev klarer å utnytte den utbredte misnøyen med dagens konservative regime som av mange oppfattes som korrupt og ineffektivt, har han en sjanse til å slå Tsetska Tsatsjeva som representerer dette regimet.

Det bulgarske presidentvalget bør også sees i lys av Bulgarias historisk sett gode forhold til Russland. Den moderne bulgarske staten ble opprettet i 1878 etter at Tsar-Russland hadde beseiret Det ottomanske imperium (Tyrkia) i en krig på Balkan. Erindringen om den russiske hjelpen til frigjøringen fra tyrkerne gjorde at Bulgaria etter 1945, da landet havnet i den moskvakontrollerte Østblokken, hadde et godt forhold til Sovjetunionen, og det bulgarske kommunistregimet var rimelig populært.

Til forskjell fra andre tidligere østblokkstater som Polen og de baltiske statene har det postkommunistiske Bulgaria (etter 1990) ikke vært preget av antirussiske holdninger. Tvert imot er forholdet mellom bulgarere og russere som språklig, kulturelt og religiøst sett står hverandre nær, godt.

 

Tilføyelse 14. november 2016. Rumen Radev vant annen runde i det bulgarske presidentvalget 13. november 2016 med 59,4 prosent av stemmene, Tsetska Tsatsjeva fikk 36,2 prosent.

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Annet. Bokmerk permalenken.

1 svar til Bulgarsk kursendring?

  1. Tilbaketråkk: Putin besøker Serbia | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s