Estlands president advarer mot å investere i Ukraina

Den estiske presidenten i samtale med ukrainske journalister.

I et intervju med Evropejskaja Pravda 25. august 2021, ”Ukraina vil trenge 20 år på å forberede seg på medlemskap i EU”, kom Estlands president Kersti Kaljulaid med en rekke uttalelser som i sum må kunne karakteriseres som en fullstendig desavuering av dagens ukrainske regime og dets bestrebelser på å knytte Ukraina til Nato og EU – ja nærmest som en avskrivning av hele det ukrainske statsbyggingsprosjektet etter 1991. Et ukrainsk Nato-medlemskap var urealistisk, Ukraina ville trenge minst 20 år på å forberede seg på et EU-medlemskap, og Ukraina var så korrupt og rettsløst at hun ville fraråde egne landsmenn å investere i landet, uttalte den estiske presidenten.

Hverken Ukraina, Moldova eller Georgia kunne regne med å bli tatt opp i Nato siden ingen av landene tilfredsstilte kravene for medlemskap i den vestlige militæralliansen, og opptak av nye medlemmer dessuten forutsatte enstemmighet blant Nato-landene, sa Kaljulaid. Dertil hadde Ukraina uløste territorielle konflikter. Selv var hun for Nato-utvidelser, men det var ikke realistisk, fremholdt Kaljulaid.

Heller ikke et EU-medlemskap var noe ukrainerne burde regne med, sa den estiske presidenten. For at land som Ukraina, Moldova og Georgia skulle kunne bli opptatt i EU, var det nødvendig å gjennomføre en så stor mengde reformer at det ville ta minst tyve år. For disse landene var det derfor nødvendig å finne opp former for samarbeid som kunne være et alternativ til medlemskap.

Det ukrainerne uansett måtte gjøre, var å bekjempe korrupsjon og etablere et fungerende rettsvesen. For å få utlendinger til å investere i et land var det nødvendig å ha domstoler som gjorde at den som faktisk hadde rett i en strid, kunne forsvare sine interesser. Men slik var det dessverre ikke i Ukraina, og derfor kunne Kaljulaid ikke gjøre noe annet enn å fraråde sine landsmenn å investere i landet. ”Jeg tilrår mine medborgere, handle med Ukraina, men ikke invester i landet.”

”Jeg håper at dette vil endre seg, slik at jeg rolig kan tilrå estlendere å investere i Ukraina. Og det vil bety at mengden investeringer vil øke hos dere, ikke bare fra Estland, men fra hele verden siden næringslivet vil føle seg trygt. I dag er det ikke slik.”

En hardere dom over Ukraina og dagens ukrainske regime er det knapt mulig å forestille seg. Og det er grunn til å merke seg at dommen kommer fra en politiker ingen kan beskylde for å være anti-ukrainsk. Faktisk ble intervjuet gjennomført i anledning den estiske presidentens deltakelse på det såkalte Krim-forumet, en internasjonal konferanse som 23. august 2021 ble gjennomført i Kiev for å markere motstand mot det angivelig folkerettsstridige opptaket av Krim i Den russiske føderasjon.

Faktisk sa den estiske presidenten i dette intervjuet nærmest det samme som Putin uttalte flere ganger høsten 2013 da Ukraina ble kastet ut i en politisk krise knyttet til landets forhold til EU. Nemlig at et ukrainsk EU-medlemskap – for ikke å snakke om et ukrainsk Nato-medlemskap – var fullstendig urealistisk, at Ukraina ville måtte bruke flere tiår på å tilpasse seg EUs standarder, at Ukraina var henvist til å samarbeide med Russland og andre østlige naboland, og at man måtte bestrebe seg på å få til et trekantsamarbeid mellom EU, Russland og Ukraina.

Statskuppet i Ukraina i 2014 og opprettelsen av et anti-russisk regime – som EU aktivt støttet – gjorde at det ikke ble etablert et trekantsamarbeid mellom EU, Russland og Ukraina. Årene etter statskuppet har med all mulig tydelighet vist ikke bare at Ukraina er nær sagt lysår fra å oppfylle EUs medlemskapskriterier, men også at EU knapt har noen interesse for Ukraina.

Faktisk fremtrer Ukraina i dag nærmest som et sort hull, slik at Tyskland, Frankrike, Italia og andre EU-land er nødt til å omgå landet og etablere et samarbeid direkte med Russland. Nord Stream 2, gassledningen fra Russland til Nord-Tyskland langs bunnen av Østersjøen, er et uttrykk for dette.

Les om hvordan Jaroslav Bašta, tidligere tsjekkisk ambassadør i Kiev, i 2017 advarte mot et totalt sammenbrudd i Ukraina her.

Les om hvordan Kasakhstan, i motsetning til Ukraina, etter selvstendigheten i 1991 har klart å skape et stabilt politisk system og en blomstrende økonomi her.

Publisert på Steigan.no 28. august og trykket i Friheten 2. september 2021.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

2 svar til Estlands president advarer mot å investere i Ukraina

  1. Tilbaketråkk: Estlands president advarer mot å investere i Ukraina | steigan.no

  2. Tilbaketråkk: Estlands president: Korrupsjonen i Ukraina blokkerer for EU-medlemskap. - Derimot

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s