En russisk Breivik

Vi sørger.

Den 11. mai 2021 klokken 09.19 trengte den 19-årige Ilnaz Galjaviev seg inn i Gymnasium nummer 175 i Kazan der han detonerte flere hjemmelagde bomber og skjøt på lærere og elever. Resultatet ble 7 drepte skoleelever mellom 13 og 15 år, 2 drepte lærerinner og 18 mindreårige og 3 voksne skadede, hvorav 6 er sterkt skadede. At det ikke ble flere drepte og skadede skyldtes trolig at en vaktmann som selv ble skutt og såret, lyktes i å utløse en alarm, at politi og spesialstyrker etter under 15 minutter ankom skolen, og at gjerningsmannen valgte å overgi seg.

Evakueringen av skoleelever og lærere fra Gymnasium 175 pågår.

Galjaviev, en tidligere elev ved Gymnasium 175, som tilsynelatende har hatt en normal barndom og oppvekst, var etter alt å dømme alene om ugjerningen, og det er lite som tyder på at den var politisk eller religiøst motivert. Tilsynelatende er det mer snakk om en form for sinnsforvillelse siden 19-åringen kort tid før massakren på internett offentliggjorde en erklæring om at han var Gud, og at han om kort tid ville drepe et stort antall av det han betegnet som biologisk avfall, og deretter skyte seg selv.

Etter å ha blitt pågrepet hylte, skrek og forbannet Galjaviev omgivelsene som han skulle være påvirket av narkotika, noe funn i leiligheten hans tyder på at han kan ha vært. Da han senere ble fremstilt for varetektsfengsling, derimot, fremstod han som rolig, uberørt og nærmest hånlig.

Se video fra varetektsfengslingen av Galjaviev her.

Tragedien, som bare er en av flere skolemassakrer i Russland, har naturlig nok opprørt folk og utløst debatt.

Ilnaz Galjaviev, iført maske og utstyrt med noe som ser ut som et gevær, på vei til Gymnas 175. Hvorfor var det ingen som reagerte, spør mange seg.

Det forhold at 19-åringen kort tid før massakren kunne kjøpe et hurtigskytende gevær, har utløst krav om en skjerpelse av våpenlovgivningen. Det har blitt stilt spørsmål ved hvordan gjerningspersonen kunne kjøpe ingredienser til å lage bomber og flere hundre patroner uten at noen reagerte på dette. At ingen grep inn eller meldte fra da 19-åringen maskert og utstyrt med noe som så ut som et gevær spaserte til skolen, slik et filmopptak viser, har blitt kommentert. Det har også blitt kommentert at Galjaviev kan ha lidd av hjernesvinn (cerebral atrofi), og at han for ca et år siden bad om legehjelp knyttet til hodeplager uten at noen tilsynelatende har foretatt seg noe i den anledning – tvert imot ble han på sesjon erklært skikket for militærtjeneste.

Andre temaer som har blitt diskutert i tilknytning til skolemassakren, er bedre sikringstiltak for skoler, gjeninnføring av dødsstraff og bedre kontroll med hva som spres på internett, der Galjaviev trolig både har blitt inspirert til sin ugjerning og funnet oppskriften til bombene han laget, for eksempel ved at det blir innført ordninger som gjør det umulig eller vanskelig å operere anonymt på nettet.

Den høyrepopulistiske publisisten Nikolaj Starikov har foreslått å gjøre det forbudt offentlig å omtale drapsmenn og terrorister som Galjaviev, i håp om at fravær av publisitet vil gjøre det mindre attraktivt å begå spektakulære forbrytelser.

Den lange rekken med skolemassakrer, som ofte har blitt utført av enslige gjerningsmenn, har dessuten blitt knyttet til normoppløsningen mange mener at har funnet sted etter Sovjetunionens sammenbrudd. I Sovjetunionen var unge mennesker, med eller mot sin vilje, medlemmer av diverse kollektiver, og personer som viste tegn til asosial, sykelig eller ekstremistisk atferd, ble vanligvis fanget opp. I dagens pluralistiske Russland, derimot, er det langt lettere å unngå omgivelsenes oppmerksomhet – med utvikling hos enkelte personer av sykelige eller ekstremistiske verdier og holdninger som kan gi seg utslag i drap og terrorisme, som resultat.

Det som i første rekke preger Russland etter skolemassakren, som har fått bred dekning i massemedia, er sjokk, raseri og maktesløshet, akkurat som folk reagerer på denne type hendelser i andre land.

Denne type massedrap på barn stiller dessuten – som i andre land – rettsvesenet og samfunnet overfor betydelige utfordringer. Vil folk godta at gjerningspersonen, slik hans utsagn og oppførsel kan tyde på, er så psykisk forstyrret og syk at han er strafferettslig utilregnelig og dermed må plasseres på en mental institusjon, og ikke i fengsel eller fangeleir?

Les om hvordan en terroraksjon på metroen i St. Petersburg i 2017 førte til en debatt om gjeninnføring av dødsstraffen i Russland her.

Les om hvordan Putin i forhold til menneskerettigheter og kriminalitetsbekjempelse fremtrer som en liberaler, og i hvert fall som langt mer liberal enn både mesteparten av den russiske eliten og russere flest, her.

Publisert på ABC-nyheter 14. mai og på Resett 15. mai 2021.

Dette innlegget ble publisert i Annet, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s