Norsk politolog: Oslo vil kunne gi USA militærbaser i Arktis

Amerikanske spesialstyrker i Norge.

Natos kontingent på norsk territorium øker – i 2018 mangedoblet Washington antallet av sine militære. Oslos proamerikanske politikk kommer på en negativ måte til uttrykk i forholdet til Russland og truer Arktis.

Forholdet mellom Moskva og Oslo har alltid vært komplisert. Norges medlemskap i Nato og den dermed forbundne avhengigheten av Washingtons ordrer har ikke gitt det gunstigste grunnlag for utvikling av russisk-norsk vennskap. Og selv om Norge retorisk bekjenner seg til dialog med Russland, kommer saken sjelden lenger enn til samtaler, som en følge av norske myndigheters opptreden. For eksempel haster norske myndigheter – til tross for en vanskelig situasjon med COVID-19 og langsom vaksinering i EU – ikke med å skaffe seg den russiske korona-vaksinen Sputnik V. Samtidig vokser USAs militære kontingent på norsk territorium. Bare i 2018 ble den mer enn doblet – fra 330 til 700 mann.

Det er vanskelig ikke å spørre: Hva vil med et slikt intensivt militært ”vennskap” mellom Washington og Oslo skje med Arktis, der Russland og Norge i mange år har vært gode naboer? Ønsker Washington å etablere militærbaser der? Og vil ikke Oslo – som selv ikke har noe å si – bli nødt til å si ja?

Den norske politologen, doktor i historie, tidligere professor [universitetslektor] ved Universitetet i Oslo, som ikke fikk forlenget sin kontrakt på grunn av angivelige ”prorussiske” oppfatninger, Bjørn Nistad, kommenterte i et intervju med Baltnews hvorvidt norske myndigheter sammen med Nato vil bruke Arktis som et mulig område for konfrontasjon med Russland.

– Norge har lenge vært medlem av Nato og er til og med et av de opprinnelige medlemslandene. Har dette medlemskapet vært til Norges fordel?

– Jeg tror at medlemskap i Nato er farlig for Norge. Dersom det i Midtøsten kommer til en alvorlig konflikt mellom Russland og USA, vil Norge som alliert med amerikanerne risikere å bli trukket inn. For eksempel har vi amerikanske baser som inngår i USAs globale strategi. Derfor ville vi særdeles hurtig kunne bli en del av en konflikt mellom USA og Russland, og dette er skadelig for Norge.

For Norge ville det ha vært bedre å samarbeide med Sverige og Danmark. Vi kunne ha etablert en liten militærallianse, og det hadde vært fullt tilstrekkelig. Jeg vet at svenskene etter annen verdenskrig ønsket å opprette en skandinavisk militærallianse. Men så vidt jeg husker, blokkerte engelskmennene eller amerikanerne denne planen. De sa ”Dere får ikke kjøpe våpen dersom dere ikke blir medlem av vår organisasjon”.

– Ikke alle EU-medlemmer haster med å gå inn i Nato. Blant annet Finland og Sverige, som du nevnte. Det virker som om du er enig i en slik beslutning?

– Ja, selvfølgelig. Dersom Finland og Sverige ble medlem av Nato, ville dette uten tvil føre til spente relasjoner og konflikt med Moskva. For Russland ville dette ha vært en stor provokasjon, og landet ville ha kunnet svare med å utplassere styrker i nord. Dette ville vært særdeles ufordelaktig for Skandinavia. Derfor er det bedre om Finland og Sverige forblir nøytrale stater.

– I februar sa den norske forsvarssjefen Eirik Kristoffersen at dialog mellom Norge og Russland er nødvendig for å forbedre det spente forholdet som har oppstått mellom de to statene i de siste årene. Hva er perspektivene for en slik dialog?

– Jeg mener at det er særdeles viktig å bestrebe seg på å snakke sammen. Det er alltid fordelaktig. Problemet er at det er vanskelig å feste tillit til disse ordene når vår minister forsikrer om at han ønsker dialog samtidig som det opprettes amerikanske baser i Norge. Selv under den kalde krigen hadde vi ikke amerikanske baser. Dette er noe helt nytt og innebærer at det på norsk territorium alltid vil være et betydelig antall amerikanske tropper. Det vil si at situasjonen i dag er farligere enn den gang. Under den kalde krigen var det jo ikke amerikanske våpen og utenlandske soldater hos oss. Og en bør ikke glemme amerikanernes planer om å øke sin militære kontingent på norsk territorium. Og hvilken fordel har vi av dette? Vi risikerer bare at dersom det kommer til en seriøs konflikt eller krig mellom Russland og USA, vil vi med en gang bli en del av denne konflikten.

– Hvordan vil du karakterisere forholdet mellom Oslo og Moskva i dag?

Les om stormakter, rivalisering og geopolitikk, heriblant kampen om Arktis.

– Det er ikke særlig godt og vil forbli slik så lenge amerikanerne mener det er nødvenig å ha konflikter med Russland. Jeg mener at norske politikere utmerket godt forstår at det er særdeles ufordelaktig å ha et dårlig forhold til Russland, men at de ikke kan gjøre noe uten tillatelse fra amerikanerne. Tilsynelatende er det slik at siden Norge er et svært lite land, mener myndighetene at det beste er ikke å ha noen utenrikspolitikk, å gjøre som amerikanerne vill og å tie.

– Om det nokså spente forholdet mellom Norge og Russland kan man gjøre seg opp en mening ut fra konflikten i 2020. Da anklaget Moskva Norge for brudd på Svalbardtraktaten ved å sette stengsler for russisk virksomhet på øygruppen. Hvordan ser du på denne konflikten?

– Ja, dette er et seriøst problem. For noen år siden besøkte en russisk politiker Svalbard. Hvorpå norske myndigheter erklærte at han ikke hadde lov til det siden denne personen befant seg på en sanksjonsliste. Da tok norske jurister og folkerettseksperter Russlands side i konflikten og påpekte at landet har undertegnet Svalbardtraktaten. Det betyr at russiske borgere har lov til å oppholde seg og å arbeide på Svalbard. Våre myndigheter handlet i realiteten galt.

Jeg er ikke jurist eller ekspert, men jeg tror at det for Norge hadde vært best å ignorere det hele og å late som om våre myndigheter ikke var klar over at den russiske politikeren hadde besøkt Svalbard. Hvorfor lage skandale og fremprovosere konflikter? Kanskje ønsket den russiske politikeren selv å fremprovosere en slik situasjon? Da hadde det vært mer fordelaktig for myndighetene å late som om de ikke hadde lagt merke til noe.

– Er det sfærer der Norge og Russland til tross for det spente forholdet like fullt samarbeider?

– Ja, selvfølgelig. For eksempel har vi felles interesser knyttet til økologi i nord. Jeg tror det er viktig at vi i fellesskap forsvarer våre territorier i Arktis, naturressursene. For på en god måte å utnytte – og ikke minst å bevare – disse ressursene er det selvfølgelig nødvendig å samarbeide med naboen.

For å snakke om perspektiver ville det for Norge være særdeles fordelaktig å utvikle handelen med Russland. Vi har en stor og godt utviklet oljeindustri, og for denne delen av vår økonomi ville det ha vært særdeles fordelaktig å få adgang til det russiske markedet. Det ville gi Norge svært store muligheter. Men jeg er redd for at så lenge vi har en så antirussisk politikk og retorikk, vil det for norske selskaper bli vanskelig å oppnå kontrakter med russerne. I dag foretrekker den russiske ledelsen å samarbeide med andre land, for eksempel Italia, Kina eller til og med Tyskland. Selvfølgelig innebærer dette svært store tap for vår økonomi.

– I april for to år siden uttalte den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide at Oslo er klar for samarbeid med Russland og realisering av felles interesser i Arktis. Har det kommet til samarbeid av betydning i denne regionen siden den gang?

– Selvfølgelig må vi som arktisk land samarbeide med våre nordlige naboer, ikke minst med Russland. I prinsippet forstår norske politikere fordelen av samarbeid med Russland. Men samtidig er de klar over at det er svært lite de kan gjøre uten godkjenning fra Washington. Derfor er det lite som endrer seg.

– Betrakter den norske ledelsen på linje med Nato Arktis som et mulig område for konfrontasjon med Russland?

– Sannsynligvis ja. Siden Norge ikke er medlem av Den europeiske union, mener våre myndigheter at det er nødvendig å ha et særdeles lojalt forhold til USA. For amerikanerne er de nordlige territoriene særdeles viktige. De snakker selv stadig om dette. Jeg frykter at norske myndigheter for å være enda mer venner med amerikanerne snart vil la dem åpne sine militærbaser der.

– Hvilken alliert er mest fordelaktig for Norge: Russland eller USA?

– For et lite land som Norge er den beste taktikken å bestrebe seg for å holde seg nøytral. Jeg mener at det beste ville være å bestrebe seg på å være venner med både Russland, USA og andre stater. Det er viktig ikke å ha konflikter med naboene, å bestrebe seg på å leve fredelig og å ha gode handelsforbindelser.

Kristina Nikitina: Норвежский политолог: Осло может пустить военные базы США в Арктику.

Baltnews 19.03.2021.

Les om hvordan norske myndigheter til skade for norsk sikkerhet og norske næringsinteresser har ført en provoserende politikk overfor Russland her.

Les om den systematiske svertekampanjen mot Russland som i dag foregår i Norge, her.

Publisert på Steigan.no 9. april og trykket i Friheten 15. april 2021.

 

Dette innlegget ble publisert i Norsk-russiske forhold. Bokmerk permalenken.

2 svar til Norsk politolog: Oslo vil kunne gi USA militærbaser i Arktis

  1. Tilbaketråkk: – Oslo vil kunne gi USA militærbaser i Arktis | steigan.no

  2. Tilbaketråkk: Norges tette militære forhold til USA. Vil kunne trekke Norge dirkete i krig med Russland. - Derimot

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s