Kasakhstan, en pragmatisk stat i hjertet av Sentral-Asia

Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi.

Nylig publiserte avisen Kazakhstanskaja Pravda et intervju med Kasakhstans utenriksminister, Mukhtar Tleuberdi, med tittelen ”Til tross for pandemien forblir grunnlaget for Kasakhstans utenrikspolitikk uforandret” (07.01.2021). Denne type intervjuer med utenriksministre og andre offisielle talspersoner forteller ikke bare hvilken utenrikspolitikk ledelsen i et land bekjenner seg til, men sier også noe om ledelsens mentalitet og hvilket syn på utenrikspolitiske spørsmål den ønsker å formidle til sin egen befolkning, og er derfor vel verdt å kommentere.

Mye av intervjuet dreide seg av naturlige årsaker om den pågående Covid-19-pandemien og hvilke utfordringer den har betydd for Kasakhstans utenriksledelse, alt fra evakuering av egne statsborgere til videokonferanser og vaksinesamarbeid. Således fortalte Tleuberdi  at pandemien gjorde det nødvendig å repatriere over 33 000 kasakhstanske statsborgere, at Kasakhstan var blant de første som bidrog med medisinsk hjelp til Wuhan etter Covid-19-utbruddet, og at landet både har bidratt med humanitær hjelp til andre land og selv har mottatt hjelp fra omverdenen. Han fortalte også at Kasakhstan har begynt lisensproduksjon av den russiske Covid-19-vaksinen Sputnik V, og at massevaksinering av befolkningen er planlagt våren 2021.

Kasakhstans president Qasym-Jomart Toqaev, her sammen med Vladimir Putin.

Samtidig understreket utenriksministeren, slik det fremgår av tittelen på intervjuet, at grunnlaget for Kasakhstans utenrikspolitikk er uforandret og basert på et strategidokument for 2020–30, som president Qasym-Jomart Toqaev formulerte i 2020.

Mest interessant i den sammenheng er hva Tleuberdi sa om Kasakhstans forhold til andre stater.

Om forholdet til Russland sa han at det var basert på felles historie, vennskap og godt naboskap, og at Russland og Kasakstan ikke bare var naboer, men strategiske partnere og allierte. Han påpekte også at president Toqaev hadde vært til stede under markeringen av 75-årsjubileet for seieren over Nazi-Tyskland i Moskva, og at den kasakhstanske presidenten og Putin jevnlig ringte til hverandre.

Om forholdet til Kina sa han at det var et prioritert mål å utdype samarbeidet med Folkerepublikken, og at det under Toqaevs kinabesøk høsten 2019 var blitt undertegnet en erklæring som så for seg et vidtgående handelsmessig, økonomisk og kulturelt-humanitært samarbeid.

USA betegnet Tleuberdi som en strategisk partner, og han trakk frem landets betydning som investor i Kasakhstans økonomi – mer enn 50 milliarder dollar siden Kasakhstan ble en uavhengig stat i 1991.

Også EU omtalte utenriksministeren som en viktig samarbeidspartner som Kasakhstan hadde inngått et stort antall samarbeidsavtaler med.

Tilsynelatende er et viktig mål for Kasakhstans utenrikspolitikk å tiltrekke seg utenlandske investeringer.

Således opplyste  Tleuberdi at Kasakhstan i de siste fem årene årlig hadde mottatt ca 20 milliarder dollar i utenlandske investeringer. Som en følge av Covid-19-pandemien var omfanget av utenlandsinvesteringene gått kraftig ned, nærmere bestemt med 32,2 prosent når en sammenlikner tredje kvartal i 2020 med samme tidsperiode i 2019. Men regjeringen hadde tydd til mottiltak, og utenriksministeren regnet med at utenlandsinvesteringene allerede i 2021, da de negative følgene av pandemien stort sett burde være over, ville kunne komme opp på samme nivå som tidligere.

Andre forhold Tleuberdi trakk frem i intervjuet, var at Kasakhstan i 2020–22 leder Konferansen om samarbeid og tillitsskapende tiltak i Asia, at Kasakhstan og de øvrige medlemsstatene i Den eurasiske økonomiske union stadig utdyper sitt samarbeid, at en kasakhstansk diplomat har blitt gjort til OSSE-høykommissær for nasjonale minoriteter, og at Kasakhstan i 2020 formelt har avskaffet dødsstraff (som landet ikke har praktisert siden 2003).

I intervjuet med utenriksminister  Tleuberdi fremstår Kasakhstan som hva landet etter alle solemerker er, en pragmatisk stat som ønsker å ha et godt forhold til både nære og fjerne naboer, som er opptatt av investeringer, handel og økonomisk utvikling, og som ikke har noe behov for å kritisere forholdene i andre stater.

Les om Kinas Nye Silkevei-prosjekt og hvorfor Kasakhstan kan bli en viktig del av dette.

Pragmatismen og ønsket om samarbeid med alle skyldes utvilsom for en stor del at Kasakhstan – et land med 19 millioner innbyggere, enormt territorium og ikke særlig sterke væpnede styrker – er en svak stat omgitt av to mektige naboer, Russland og Kina. Å komme i konflikt med en av disse naboene ville være farlig for landet, og for å unngå konflikter satser det på så mye samarbeid som mulig. At landet ønsker seg andre partnere – det være seg USA, EU eller andre – som supplement til Russland og Kina er også naturlig. En fjerntliggende investor som USA vil være en attraktiv samarbeidspartner. Kasakhstan har også mye å vinne på å utnytte sin strategiske posisjon i hjertet av Sentral-Asia, for eksempel ved å ruste opp vei- og jernbanenettet så landet kan fungere som ”hub” for Kinas planlagte Nye Silkevei-prosjekt, den grandiose planen om å knytte sammen Kina, Asia, Europa og Midtøsten ved hjelp av motorveier, jernbanelinjer og sjøruter.

Men man kan også spørre om den kasakhstanske ledelsens pragmatisme, som intervjuet med utenriksministeren vitner om, skyldes at Kasakhstan er et asiatisk land, og at menneskene der derfor har en ”asiatisk” mentalitet, som består av en god porsjon pragmatisme og kremmermentalitet. Således går kinesisk utenrikspolitikk for en stor del ut på å inngå avtaler med andre land som begge parter tjener på, og kineserne legger seg ikke opp i forholdene i andre land så lenge de kan inngå fordelaktige forretninger. Og dette er noe helt annet enn amerikaneres, russeres og europeeres oppfatning av verden som et nullsumspill og trang til å belære andre.

Mye kan sies om ”vestlig” kontra ”asiatisk” mentalitet, men verden ville utvilsomt ha vært et fredeligere sted dersom flere stater hadde vært preget av den samme ”asiatiske” pragmatismen som Kasakhstan.

Les om forskjellen mellom vestlig og russisk tilnærming til utenrikspolitiske spørsmål her.

Les om betraktningene til Igor Ivanov, russisk utenriksminister i 1998–2004, om utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid her.

Trykket i Friheten 4. februar 2021.

Dette innlegget ble publisert i Samveldet av uavhengige stater. Bokmerk permalenken.

1 svar til Kasakhstan, en pragmatisk stat i hjertet av Sentral-Asia

  1. Tilbaketråkk: Kasakhstan versus Ukraina | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s