Russisk skadefryd over amerikansk valgkaos og oppløsning

Takk for sist er budskapet til russiske myndigheter og massemedier etter at USA og andre vestlige land i flere tiår har anklaget Russland for valgfusk og manglende demokrati.

Anført av de statlige tv-kanalene har russiske massemedier rapportert utførlig fra det amerikanske presidentvalget som har blitt presentert på en lite flatterende måte. Personer som tilsynelatende fyller valgurnene med falske stemmesedler, postfunksjonærer som hevder at de har blitt beordret til å kaste stemmesedler, rasende mennesker utenfor valglokaler som roper at valget er forfalsket, og valgfunksjonærer som dekker til vinduene i lokalene der stemmesedlene telles, kort sagt et skandalevalg i en bananrepublikk, er bildet som serveres for publikum i inn- og utland.

Andre reportasjer viser bilder av pøbel som knuser butikkvinduer, tenner på biler, velter statuer og liknende. Eller de forteller om hvordan velgerne i flere stater har stemt for legalisering av narkotika eller har valgt transseksuelle aktivister og personer som har gjennomgått kjønnsoperasjoner, inn i Kongressen og andre styringsorganer.

At russiske massemedier dekker valget på denne måten er knapt til å underes over. For det første gjør arkaiske prosedyrer for gjennomføringen av valget, begrenset innsyn for allmennheten og anklager om valgfusk at valget faktisk minner om forholdene i en bananrepublikk. For det andre gjør det hatske klimaet i USA at videoer som angivelig viser valgfusk og andre uregelmessigheter, florerer på nettet og kan presenteres for publikum. For det tredje gjør det selvsagt godt å kunne fremsette anklager om storstilt valgfusk i USA etter at Russland av USA og andre vestlige land i flere tiår har blitt anklaget for manipulerte valg og mangel på demokrati. For det fjerde er det sider ved USA som forferder de fleste russere, som for eksempel legalisering av narkotika og demonstrative brudd på tradisjonelle normer for seksualitet og samliv. Og for det femte har Russland all grunn til å gjøre sitt for å øke konfliktnivået i USA.

Et samfunn i krise og oppløsning. USA er et dypt splittet land, og mange amerikanere føler seg tråkket på.

USA og Russland er i dag involvert i en ny kald krig. Og en del av denne krigen er å få befolkningen hos motparten til å vende seg mot sitt eget politiske og sosiale system. Et USA der halvparten av befolkningen støtter republikaneren Donald Trump, halvparten demokraten Joe Biden, og de to kandidatene står for så forskjellige politiske prosjekter at man nærmest kan snakke om to Amerika-er, og der aktivistgrupperinger på demokratenes venstrefløy som Black lives matter vil kreve å få noe igjen for å ha brakt Biden til makten, samtidig som Biden har lovet å gjenopprette USA slik det var før Trump, altså de forholdene som brakte Trump til makten – alt dette gjør at hatet og konfliktnivået i USA er så høyt at det kan resultere i borgerkrig. Russerne ville være idioter om de ikke forsøkte å utnytte dette til å svekke USA ved å helle bensin på bålet. Og de har gode muligheter for å gjøre det, ikke minst takket være den internasjonale tv-kanalen RT (tidligere Russia Today), hvis programmer og reportasjer sees av millioner av amerikanere.

Et viktig moment er at USA sannsynligvis vil føre en mer konfronterende politikk overfor Russland, Iran, Kina og andre land. For å befeste sin maktstilling og å redusere de indre spenningene ville både Trump og Biden etter en valgseier trolig ha før en selvhevdende utenrikspolitikk. Det er imidlertid en viktig forskjell mellom de to politikerne og partiene de representerer. Trump er en utpreget realpolitiker og forretningsmann – som den første amerikanske president etter 1945 har han ikke snakket om demokrati og menneskerettigheter. Og republikanerne står for en realpolitisk tradisjon, tenk på Nixon og Kissinger og bileggelsen av konflikten med Maos Kommunist-Kina. Skal USA engasjere seg militært, må det, slik de ser det, være til landets egen fordel. Biden og demokratene, derimot, står mer for en slags korstogstankegang. USA har plikt til å spre det de oppfatter som demokrati og menneskerettigheter også i sammenhenger der landet knapt har noe å tjene på det, for eksempel ved å fjerne Assad i Syria. Flesteparten av organisasjonene og fondene som har som formål å bidra til demokratibygging og regimeskifter i andre land, er tilknyttet det demokratiske partiet.

Bombene er de samme. Men demokratenes «innpakning» gjør at radikale og liberale europeere slutter opp om bombingen.

Et USA med Trump som president vil ha begrenset mulighet for å føre en aggressiv utenrikspolitikk. De fleste europeere betrakter Trump som en skurk, ja nærmest som en fascist. For europeiske ledere ville det derfor være særdeles vanskelig, trolig umulig å delta i en angrepskrig eller et annet militært eventyr i allianse med et Trump-ledet USA. Skulle Trump snakke om nødvendigheten av å stå opp for demokrati og menneskerettigheter, ville folk, inkludert halve USAs befolkning, le av ham. Et USA med en hvit mann, Joe Biden, som kneler for hvites forbrytelser og overgrep, som president og en farget kvinne, Kamala Harris, som visepresident, og trolig også med representanter for etniske, seksuelle og andre minoriteter i viktige stillinger, for eksempel en erklært homofil utenriksminister, derimot, vil utløse euforiske følelser i Europa. Og europeerne ville med stor entusiasme støtte kriger for å spre demokrati og kvinne- og menneskerettigheter rundt om på kloden – tenk bare på hvordan de fleste europeere sluttet opp om den fargede Barack Obama til tross for en aggressiv utenrikpolitikk i Syria og andre steder, innbefattet droneangrep som kostet hundrevis av sivile livet.

At russiske myndigheter og de fleste russere hadde håpet at Trump var blitt gjenvalgt som president, at det er betydelig usikkerhet om hva Biden og demokratene vil stå for, og at vanlige russere har langt mer sans for Trumps kristen-konservative verdier enn for demokratenes liberale verdier, for eksempel i form av støtte til seksuelle minoriteter, er det ingen tvil om. Ei heller om at man fra russisk side ønsker å bidra til splid og oppløsning i USA. På Vesti nedeli (Ukesnyhetene), flaggskipet på russisk statlig tv, ble presidentvalget i USA omtalt som en fargerevolusjon. Og pr i dag, 08.11.2020, har Putin avstått fra å gratulere Biden som valgvinner.

Les om hvordan det liberale Vesten med sin støtte til ikke alltid demokratiske russiske opposisjonelle og dissidenter møter seg selv i døren når det anklager Trump for å undergrave demokratiet, her.

Les om hvordan Putin har klart å overvinne konflikten mellom det ”hvite” og det ”røde” Russland her.

Publisert på Resett 9. november 2020.

Dette innlegget ble publisert i Annet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s