Putin møter Lukasjenko

Den 14. september møtte Putin Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko i Sotsji. Intet oppsiktsvekkende skjedde i tilknytning til møtet. Russlands syn på den siste tids konflikter og uroligheter i Hviterussland var allerede blitt klarlagt 27. august da Putin erklærte at man fra russisk side hadde dannet en sikkerhetsstyrke som om nødvendig kunne settes inn i Hviterussland. Russland har valgt å satse på Lukasjenko og vil ikke tillate noen fargerevolusjon i Hviterussland.

Det mest konkrete som kom ut av møtet, som varte i over fire timer, var et russisk lån på 1,5 milliarder dollar til Hviterussland, samt et løfte om at Hviterussland som førsteland ville bli tilbudt den russiske corona-vaksinen.

Videre erklærte Putin at man fra russisk side støttet Lukasjenkos tanker om konstitusjonelle reformer.

Lukasjenko på sin side sa at Russland var Hviterusslands storebror, og at et tettere samarbeid var nødvendig.

For øvrig resulterte møtet i en rekke forventede erklæringer, som at Russland respekterte det hviterussiske folks rett til å bestemme sin fremtid, at fremmede makter ikke hadde rett til å blande seg inn i hviterussiske forhold, og at Russland og Hviterussland ville utdype sitt samarbeid.

Intet spektakulært – for eksempel innføring av en felles valuta eller opprettelse av russiske militærbaser i Hviterussland – ble signalisert i tilknytning til møtet.

Se et utdrag fra møtet mellom Putin og Lukasjenko tekstet til engelsk her.

For Russland er det i denne omgang tilstrekkelig å signalisere støtte til Lukasjenko og å vente på at protestene i Hviterussland ebber ut.

Hva som videre vil skje i Hviterussland, vil nødvendigvis måtte bli spekulasjoner. Noen spådommer må det likevel være lov å komme med.

I dagens situasjon da de vestlige landene stempler Lukasjenko som Europas siste diktator og truer med sanksjoner, har den hviterussiske presidenten ikke noe alternativ til å søke støtte i Russland. Og dette vil Putin og den russiske ledelsen selvsagt benytte seg av for å knytte Hviterussland så tett opp til Russland som mulig.

En nærliggende spådom er at man fra russisk side vil kreve å få kjøpe oljeraffinerier, olje- og gassrørledninger, jernbanenettet og annen infrastruktur, industribedrifter og annet av verdi i Hviterussland for å dekke den hviterussiske gjelden til Russland på 13–14 milliarder dollar, som knapt vil kunne dekkes på en annen måte. Til nå har Lukasjenko – det siste sovjetmennesket – nektet å godta denne type salg. Nå vil Hviterussland trolig havne på billigsalg.

Konstitusjonelle reformer i form av mer makt til parlamentet og en omlegging av valgsystemet som stimulerer dannelsen av politiske partier, vil gjøre Hviterussland mer likt Ukraina. Altså til et land der oligarkene – som er de som har råd til å finansiere politiske partier og massemedier – er de som har mesteparten av makten. Gitt at Hviterussland på grunn av vestlige sanksjoner og fordømmelse blir et land domminert av russiske oligarker eller oligarker som samarbeider med russiske oligarker, betyr dette at det vil bli dannet diverse prorussiske partier – om ikke av andre grunner så fordi oligarkene på denne måten vil søke å innynde seg hos russiske myndigheter. Det vil sikkert også bli dannet et eller flere provestlige partier, men uten oligarker å støtte seg på vil disse neppe bli særlig mektige.

Hvor mange er klar over at såkalte St Georgsbånd, et typisk uttrykk for russisk patriotisme, tidvis har vært bekjempet i Hviterussland?

Forbud mot prorussiske partier, organisasjoner og aktiviteter, som det tidvise forbudet mot såkalte St Georg-sløyfer i Hviterussland, vil utvilsomt bli opphevd. Og det vil være fritt frem for partier og grupperinger som åpent agiterer for en gjenforening av Hviterussland med Russland. Gitt vestlige sanksjoner, harde tider for mange hviterussere og en langt høyere levestandard i Russland enn i Hviterussland vil slike partier og grupperinger kunne få stor oppslutning.

Kort oppsummert virker det som om det vestligstøttede statskuppforsøket, som åpenbart har mislyktes, har gitt Putin Hviterussland på et sølvfat.

Les om intervjuet der Putin opplyste om dannelsen av en russisk sikkerhetsstyrke som ville kunne settes inn i Hviterussland, her.

Les om hvordan Lukasjenko i 2019 truet med å stenge russiske oljeledninger gjennom Hviterussland her.

Les om hvordan den litauiske utenriksministeren i 2017 oppfordret Hviterussland til å velge mellom Russland og Vesten her.

Publisert på Resett 16. september 2020.

Dette innlegget ble publisert i Hviterussland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s