Intervju med landsfaderen

For noen dager siden viste russisk statlig tv et intervju med Vladimir Putin. Intervjuet, som var ispedd en mengde filminnslag, var utvilsomt laget i anledning folkeavstemningen om konstitusjonelle reformer i Russland og var åpenbart det man må kunne kalle statlig propaganda. Men det betyr ikke at intervjuet var uinteressant. Tvert imot. Det bildet av seg selv den russiske presidenten ønsket å formidle til befolkningen, er det all mulig grunn til å kommentere.

Et hovedbudskap i intervjuet var kontrasten mellom Russland i 1999–2000 da Putin kom til makten, og dagens Russland.

Det kom tydelig frem at på 1990-tallet befant Russland seg på sammenbruddets rand. Det var hyperinflasjon. Lønninger og pensjoner ble ikke utbetalt. Og 40 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen.

Mange av filminnslagene var hentet fra krigen i Tsjetsjenia. Og kontrasten mellom dagens moderne og velstående Russland – som også ble dokumentert i form av filminnslag, for eksempel av broen som forbinder Krim med resten av Russland – var selvfølgelig enorm. Samtidig mener jeg – slik jeg forsøker å vise i min Putin-biografi – at krigen i Tsjetsjenia var den viktigste hendelsen i Putins politiske liv. En person som har opplevd den type oppløsning og sammenbrudd som krigen i Tsjetsjenia var et grusomt uttrykk for, vil gjøre sitt ytterste for aldri mer å bli utsatt for noe liknende.

Som svar på spørsmålet om hva han betraktet som hensikten med sitt politiske virke fremhevet Putin at statsledere og politikere skal tjene staten, og at staten først og fremst er mennesker. Dette utsagnet er det grunn til å feste seg ved. Som svar på det samme spørsmålet ville vestlige politikere garantert  ha svart at deres mål var å tjene menneskene, uten å nevne staten. Men uten en fungerende stat er et menneskeverdig liv ikke mulig. Russerne lærte dette under forfallet og oppløsningen på 1990-tallet. Folk i Vesten har delvis lært det under korona-epidemien, som viste at helsevesenet i mange vestlige land ikke fungerte.

Putin opptrådte rolig og selvsikkert under intervjuet. Det har han all mulig grunn til. Ikke bare gjør hans gjenopprettelse av den russiske staten etter sammenbruddet på 1990-tallet og mangedoblingen av befolkningens levestandard at han fremtrer som en statsleder av samme kaliber som Winston Churchill, Charles de Gaulle og Konrad Adenauer, men Putins Russland har også håndtert korona-epidemien bedre enn de fleste andre stater. Mens vestlige land som Storbritannia, Italia og Spania har titusener av korona-døde, og antallet korona-ofre i USA har passert 100 000, er antallet dødsfall på grunn av korona i Russland, et land med 148 millioner innbyggere, ca  10 000.

Kontrasten mellom Russland der innbyggerne lojalt har fulgt myndighetenes påbud og råd for å bekjempe korona-epidemien – og dermed har berget livet – og vestlige land der befolkningen mange steder har gjort opprør mot korona-tiltakene, er unektelig stor.

Og taklingen av korona-pandemien er bare ett uttrykk for forskjellen mellom Russland og Vesten. Mens det på 1990-tallet var Russland som holdt på å gå under, er det i dag vestlige land som er truet av oppløsning og undergang. Det er tilstrekkelig å peke på krisen i USA som gjør at eksperter for fullt alvor drøfter hvorvidt landet er på vei mot borgerkrig. Nylig var det USA som utløste eller prøvde å utløse fargerevolusjoner i andre land, heriblant Russland. Nå virker det som om den liberale eliten i USA forsøker å utløse en fargerevolusjon på hjemmebane for å bli kvitt mannen det liberale Amerika hater, Donald Trump.

Av mer personlige opplysninger om Putin, som kom frem under intervjuet, kan nevnes at den russiske presidenten åpenbart er en arbeidsnarkoman som ofte arbeider til langt over midnatt.

Det er også grunn til å merke seg at Putin på sitt arbeidsværelse i Kreml, som offentligheten ikke tidligere har hatt tilgang til, har hengende et portrett av Peter den store, den store vestliggjøreren og modernisereren i russisk historie.

Det er ingen tvil om at Putin da han kom til makten i 2000, var en særdeles vestorientert politiker som strakte seg langt for å få et godt forhold til USA, blant annet ved å støtte det amerikanske angrepet på Afghanistan etter de islamistiske terroraksjonene mot USA i 2001. Forholdet mellom Vesten og Russland har Vesten selv ødelagt ved sin arroganse og tilsidesetting av russiske interesser, og Putin betrakter seg i dag neppe som en vestliggjører. At han ønsker å være en moderniserer som gjør Russland til et rikt og vellykket land, derimot, er opplagt tilfelle.

Som svar på det obligatoriske spørsmålet om han kunne tenke seg å stille til gjenvalg som president i 2024 dersom utfallet av folkeavstemningen om konstitusjonelle spørsmål åpnet for dette, svarte Putin at han ikke ville utelukke at han kom til å stille til gjenvalg, og at det i så fall ville være for å forhindre at det politiske liv i de to siste årene av inneværende presidentperiode ble lammet av jakten på en ny president.

At det politiske liv i Russland ville bli skadelidende av en usikkerhet om hvem som ville kunne komme til å inneha presidentembetet er utvilsomt riktig siden medlemmene av den politiske eliten i en slik situasjon ville måtte bruke mye av sin energi på å posisjonere seg i forhold til ulike presidentkandidater – og ikke minst sørge for ikke å bli oppfattet som motstandere av den som måtte komme til å ende opp som president. En slik ødeleggende usikkerhet opplevde den russiske eliten i 2011–12 da det var usikkert hvorvidt daværende president Dmitrij Medvedev ville utfordre Putin, som på dette tidspunkt var statsminister, ved å stille til gjenvalg som president.

Men dette viser også svakheten – etter min mening den eneste svakheten – ved det politiske systemet Putin har etablert: Siden det meste dreier seg om presidenten, er suksesjonsspørsmålet problematisk. Og skulle Putin plutselig falle fra, ville resultatet bli en alvorlig krise.

Les om Putins forslag til konstitusjonelle reformer her.

Les om hvorfor Putin kan oppfattes som en russisk Einar Gerhardsen her.

Dette innlegget ble publisert i Putin, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

1 svar til Intervju med landsfaderen

  1. Fred Johs sier:

    En god analyse av deg Bjørn Ditlef. Du har truffet godt – denne gangen også…

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s