Russiske reaksjoner på Brexit

Britene har gjenoppdaget seg selv som stormakt, og Storbritannia forlater Den europeiske union. Hvordan ser man på dette i Russland?

Den britiske utmeldelsen av EU har selvsagt fremkalt reaksjoner og refleksjoner i Russland som i andre land. Et uttrykk for hvordan man i Russland ser på Brexit, kan være en paneldiskusjon som 31. januar fant sted i den prestisjetunge Valdaj-klubben med deltakelse av Russlands londonambassadør Andrej Kelin, en annen russisk toppdiplomat og en vestlig statsviter. Diskusjonen viste at man i Russland forholder seg nøkternt til Brexit, og at man har få illusjoner om at den britiske utmeldelsen av EU vil føre til en bedring av de russisk-britiske forbindelsene.

Mye av det som ble sagt av paneldeltakerne, var rene selvfølgeligheter, som at det alltid har vært stor EU-skepsis i Storbritannia, at nasjonalstaten i dag opplever en renessanse, og at Storbritannia kan komme til å forlate EU uten en avtale. En opplagt følge av at Storbritannia forlater EU – som ble påpekt, og som man fra russisk side utvilsomt setter pris på – er at unionen vil få langt dårligere råd og derfor ikke vil kunne yte milde gaver til nye medlemsstater, noe som vil gjøre det mindre attraktivt for Serbia og andre balkanstater å søke om EU-medlemskap.

Panelet var enig om at Storbritannia etter bruddet med EU vil knytte seg tettere til USA, og at det er stor sannsynlighet for at landet vil opptre på en aggressiv måte i Europa som redskap for amerikanerne, for eksempel ved å sende soldater til Baltikum. Dette vil selvsagt være negativt fra et russisk perspektiv. Samtidig regnet panelet med at det ville komme til handelskonflikter mellom EU og USA støttet av Storbritannia, og at dette ikke bare ville føre til et tettere samarbeid mellom Tyskland og Frankrike, men også ville kunne føre de to europeiske stormaktene nærmere Russland.

Se Brexit-diskusjonen her.

I Moskva har man ingen illusjoner om Boris Johnson og den konservative regjeringen som i dag styrer Storbritannia. Skripal-saken, røverhistorien om at russisk etterretning skal ha prøvd å forgifte en tidligere russisk agent bosatt i Storbritannia og hans datter, ble kokt i hop av Theresa Mays konservative regjering der Boris Johnson var utenriksminister, og ble brukt til å piske opp et anti-russisk hysteri. Og mens Donald Trump har uttalt seg positivt om Putin og den russiske ledelsen, har Johnson, May og andre britiske politikere tydd til primitiv kaldkrigsretorikk.

Et Storbritannia som er ute av EU, og som sårt vil trenge USA som alliert og handelspartner, vil selvfølgelig mer enn gjerne opptre som redskap for USA i konflikter med Russland eller andre stater – med et sannsynlig unntak av Kina som er for stort og mektig for britene. Og i en situasjon der Nato er britenes eneste forankring i Europa, vil de selvsagt gjøre hva de kan for at militæralliansen skal bevare sin relevans, for eksempel ved å fremprovosere en konflikt med Russland.

Les mer om rivaliseringen mellom Storbritannia og Russland.

Forholdet mellom Storbritannia og Russland har kun unntaksvis vært godt. På 1700-tallet forsøkte Storbritannia å holde Russland unna Østersjøen, Sentral-Europa og Konstantinopel. På 1800-tallet kjempet sjømakten Storbritannia og landmakten Russland om kontrollen over Persia, Afghanistan og Sentral-Asia i det som har blitt omtalt som ”the Great Game”. Etter at Lenin og bolsjevikene i 1917 kom til makten i Russland, stilte Storbritannia seg i spissen for en militær intervensjon mot landet, som utviklet seg til en borgerkrig som kostet flere millioner mennesker livet. På 1920- og 1930-tallet forsøkte britene å isolere Sovjet-Russland. Og under den kalde krigen var Storbritannia USAs nærmeste allierte. Bare unntaksvis, som da det var nødvendig å stanse Napoleon, Vilhelm II av Tyskland og Hitler, har Storbritannia og Russland samarbeidet.

Samtidig er man i Russland godt klar over at Storbritannia er en av stormaktene i Europa, og et land man må ta hensyn til. Britene kunne la seg innfange av det europeiske integrasjonsprosjektet og glemme at de var et stort og mektig land, omtrent som mange både i og utenfor Russland på 1990-tallet glemte at Russland var stort og mektig. Men på samme måte som Russland på 2000-tallet gjenoppstod som stormakt, er det i dag britene som gjør krav på å bli behandlet som en stormakt.

Les den tidligere russiske utenriksministeren Igor Ivanovs betraktninger om utfordringene verdenssamfunnet i dag står overfor og hvordan disse kan løses, her.

Les om Skripal-saken her.

Trykket i Friheten 20. februar 2020.

Dette innlegget ble publisert i Russisk utenrikspolitikk. Bokmerk permalenken.

2 svar til Russiske reaksjoner på Brexit

  1. Tilbaketråkk: Brexit: Hva tenker russiske politikere om hendelsen? - Derimot

  2. Tilbaketråkk: USA har tapt sin «mykmakt | «Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s