Donbass nærmere gjenforening med Russland

Denis Pusjilin, president i Folkerepublikken Donetsk.

For vel en uke siden uttalte Denis Pusjilin, president i Folkerepublikken Donetsk, at Donbass burde bli opptatt i Den russiske føderasjon. Eller som han selv formulerte det: «Vi står overfor en oppgave – maksimal integrering i det russiske området. Ideelt sett – å bli en del av Russland som et føderasjonssubjekt.»

At befolkningen i Donbass ønsker å bli opptatt i Den russiske føderasjon er ingen hemmelighet. Ved en folkeavstemning i Donetsk og Lugansk 11. mai 2014 stemte henholdsvis 89 og 96,2 prosent for at de to områdene skulle erklære seg som selvstendige stater – med en påfølgende gjenforening med Russland på linje med Krim som neste steg.

Alle som har vært i Donbass, vil vite at praktisk talt alle i området ønsker å bli innlemmet i Russland, og at det er mye bitterhet over at den russiske ledelsen til nå ikke har etterkommet dette ønsket.

Det som gjør utsagnet til Pusjilin interessant, er den oppmerksomhet det har fått av russisk statlig tv. 12. september viet den russiske statlige tv-kanalen Rossija 24 mesteparten av det populære debattprogrammet «60 minutter» til en diskusjon av Pusjilins utspill.

Se «60 minutter» 12. september her.

At russisk statlig tv gir uttrykk for oppfatninger som stort sett sammenfaller med russiske myndigheters syn er ingen hemmelighet. Når den viktigste russiske statlige tv-kanalen gir maksimal oppmerksomhet til Pusjilins utspill, er dette derfor et politisk signal.

Dette signalet kan oppfattes på to måter: Det kan enten bety at man fra russisk side faktisk er innstilt på å oppta Donbass i Den russiske føderasjon, slik Krim ble det. Eller det kan være et forsøk på å tvinge Vladimir Zelenskij og den ukrainske ledelsen til å oppfylle de såkalte Minsk-avtalene fra 2015 om desentralisering og vidtgående selvstyre for Donbass ved å påpeke at alternativet til en politisk løsning av krisen i Ukraina er innlemmelse av Donbass, og eventuelt også andre områder, i Russland.

Sannsynligvis er den siste fortolkningen den mest sannsynlige. Russiske myndigheter ønsker å beholde kontrollen over Donbass som et håndpant mot at Ukraina knytter seg for tett opp mot Nato og andre vestlige institusjoner. De ønsker utvilsomt å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina. Men forutsetningen er at dette skjer på en måte som gjør at Moskva beholder den reelle kontrollen over Donbass, altså at Ukraina forvandles til en føderasjon med vidtgående selvstyre for regionene, slik Minsk-avtalene legger opp til. Og de er irritert over at Kiev ikke er villig til å oppfylle Minsk-avtalene

Men selv om man fra russisk side trolig ikke ønsker formelt å innlemme Donbass i Russland, har det i løpet av de fem årene borgerkrigen i Ukraina har pågått skjedd ting som knapt lar seg reversere.

Hadde man kort tid etter utbruddet av borgerkrigen våren 2014 fremforhandlet en avtale om å gjøre Ukraina til en føderasjon med vidtgående selvstyre for regionene, ville det sannsynligvis ha vært mulig å bevare et Ukraina, som ville ha kunnet utvikle seg til en normalt fungerende forbundsstat. Idag har over 13 000 mennesker, heriblant mange sivile, blitt drept som en følge av borgerkrigen. Og i Kiev har et ekstremnasjonalistisk, anti-russisk regime som har gjort fascister til helter og forbudt russisk språk og kultur, kommet til makten.

Les om hvordan V. I. Lenin og bolsjevikene etter den kommunistiske maktovertakelsen i Russland i 1917 gav det russiske Donbass  til den nyopprettede ukrainske sovjetrepublikken for at det skulle oppstå en ukrainsk arbeiderklasse.

Befolkningen i Donbass nekter å leve under Kiev-regimet, og skulle Kiev få kontroll over området, ville det utløse en masseflukt til Russland. Og det kan ikke Putin og russiske myndigheter tillate. Putin er mektig og populær. Men tv-bilder av hundretusener av forskremte mennesker som flykter fra et Donbass Kiev-regimets styrker er i ferd med å ta kontroll over, ville trolig utløse en revolusjon i Russland.

Ukrainas president Vladimir Zelenskij på sin side vil neppe heller oppfylle sitt valgløfte om fred og forsoning. Etter statskuppet i Ukraina i 2014 har det blitt pisket opp et anti-russisk hysteri, samtidig som høyrenasjonalistiske bander har fått ta over makten på gatenivå. Dersom Zelenskij forsøkte å oppfylle Minsk-avtalene ved å gjennomføre desentraliserende reformer, ville han sannsynligvis bli drept. Ikke en gang å oppheve Radaens vedtak fra april 2019 om å forby russisk språk og kultur har Zelenskij turt å ta initiativ til.

Hverken Putin eller Zelenskij har altså noe særlig handlingsrom. Putin kan bare gi Kiev kontroll over Donbass i et fullstendig føderalisert Ukraina. Og Zelenskij kan ikke gjøre annet enn å kreve full kontroll over både Krim og Donbass.

Alt tyder derfor på at det meste man kan oppnå av fred i Ukraina, er at konflikten i Donbass blir en «frosset» konflikt der området forblir under russisk kontroll, men der man i det minste ikke skyter på hverandre – samtidig som myndighetene i Kiev prøver å oppløse de høyrenasjonalistiske bandene og å løse alle de andre problemene Ukraina står overfor.

Men konflikten i Donbass har på ingen måte blitt «frosset». Tvert imot kommer det nesten daglig meldinger om at Kiev-regimets styrker har bombardert byer og tettsteder i Donbass. Dette er i lengden uholdbart. Og det vil kunne komme til et punkt der russiske myndigheter av humanitære grunner ser seg nødt til å innlemme Donbass i Russland.

Noe som øker sjansene for at Donbass vil bli innlemmet i Russland, er at Vesten er svekket på grunn av Brexit og andre problemer, at de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland ikke virker, at Russland har mulighet til å tråkke USA og Vesten på tærne i Midtøsten og andre steder, at Ukraina fremtrer som et konkursbo ingen vil ha noe å gjøre med, at det uansett neppe er aktuelt å innlemme Ukraina i Nato, og at vestlige ledere trolig har kommet til at Donbass er tapt for Ukraina og derfor like gjerne kan bli russisk.

Sommeren 2019 begynte russiske myndigheter å gi russiske pass til befolkningen i Donbass. Utdelingen, som kunne ha vært gjennomført i løpet av et par uker som på Krim, går langsomt, og har – i likhet med russisk statlig tvs interesse for utspillet til Pusjilin – utvilsomt til hensikt å legge press på Zelenskij og kretsen rundt ham for å få dem til å oppfylle Minsk-avtalene. Men gjennom passutdelingen skapes det fakta som vanskelig lar seg reversere. Den dagen 70–80 prosent av befolkningen i Donbass har russisk pass, vil det være umulig for russiske myndigheter å nekte å oppta området i Den russiske føderasjon.

For noen dager siden brøt nok en forhandlingsrunde i den såkalte Normandie-kvartetten (Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland) sammen fordi ukrainske myndigheter nok en gang nektet å gjøre det minste forsøk på å oppfylle Minsk-avtalene.

Det betyr fortsatt krig. Men det betyr også at befolkningen i Donbass har kommet nok et steg nærmere en realisering av sitt ønske om å bli opptatt i Den russiske føderasjon.

Les om mine inntrykk fra et besøk i Donbass høsten 2018 her.

Les om hvordan Donbass integreres i Russland her.

Les om hvordan Radaen i april 2019 vedtok å utrydde russisk språk og kultur her.

Publisert på Globalpolitics.se 24. september og trykket i Friheten 26. september 2019.

Dette innlegget ble publisert i Russisk utenrikspolitikk, Ukraina. Bokmerk permalenken.

2 svar til Donbass nærmere gjenforening med Russland

  1. Tilbaketråkk: - Derimot

  2. Tilbaketråkk: Putin sammenlikner Ukraina med Nazi-Tyskland | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s