Krigspartiene tapte det ukrainske Rada-valget

Vladimir Zelenskij har vunnet Rada-valget. Nå må han begynne å opptre som en politiker.

Utfallet av det ukrainske Rada-valget 21. juli begynner å avtegne seg. President Vladimir Zelenskijs parti Folkets tjener har fått ca 42 prosent av stemmene. Den russiskvennlige Opposisjonsplattformen – For livet har fått 12–13 prosent. Partiet til tidligere president Petro Porosjenko, Europeisk Solidaritet, har fått 8–9 prosent. Partiet til ”gassprinsessen” Julija Timosjenko, Fedrelandet, har fått ca 8 prosent. Og det nystiftede liberale partiet Stemmen har fått 6–7 prosent.

Det radikale partiet til Oleg Ljasjko, som ifølge den foreløpige opptellingen har fått ca 4 prosent, har fremdeles mulighet til å passere sperregrensen på 5 prosent, og dermed å få valgt inn kandidater på partilistekvoten.

Valget kompliseres av at halvparten av de 500 Rada-representantene velges ved flertallsvalg i enkeltmannskretser.

Til tross for at det endelige valgresultatet ikke foreligger, kan man trygt slå fast at Rada-valget var et nederlag for det man kan kalle krigspartiene. Altså partiene som har støttet krigen mot den russiskvennlige opprørske befolkningen i Øst-Ukraina, samtidig som de har tatt til orde for bekjempelse av russisk språk og kultur. Oppslutningen om denne gruppen av partiet, som for uten Europeisk Solidaritet og Fedrelandet også omfatter flere partier som ikke passerte sperregrensen, var på godt under 30 prosent.

Vladimir Zelenskij vant presidentvalget i april i år med over 70 prosent av stemmene ved å love fred, nasjonal forsoning og utbytting av styringseliten. Og Folkets tjener oppnådde i april–mai nærmere 50 prosent oppslutning på meningsmålingene. Siden den tid har oppslutningen om Folkets tjener sunket, noe som skyldes at Zelenskijs rådgivere har sendt ut motsetningsfylte signaler, og presidenten selv har blitt oppfattet som lite handlekraftig. Et valgresultat på over 40 prosent er likevel imponerende.

Opposisjonsplattformen – For livet som tar til orde for å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina gjennom forhandlinger med de russiskvennlige opprørsrepublikkene i Donbass og den russiske ledelsen, har fått over 12 prosent og er det nest største partiet.

Vil Zelenskij innfri sitt løfte til befolkningen om fred, forsoning og utskifting av den ukrainske styringseliten? Hvilke samarbeidskonstellasjoner kan man se for seg?

En mulighet er at Zelenskijs parti Folkets tjener oppnår rent flertall i Radaen, slik at det på egen hånd kan danne regjering og styre alene. Dette vil være mulig dersom partiet gjør det godt i enkeltmannskretsene, og dersom personer som er valgt inn for andre partier, slutter seg til presidentens parti.

Dersom Folkets tjener ikke oppnår flertall, er en koalisjon med Stemmen ifølge flere analytikere sannsynlig. En slik koalisjon ville være populær blant velgerne. Og den ville bli godt mottatt av USA og EU.

En koalisjon mellom Folkets tjener og Fedrelandet er mulig. Men en allianse med Julija Timosjenko, som for de fleste ukrainere er innbegrepet av den gamle, korrupte makteliten, og som dessuten, i likhet med presidenten selv, sies å ha tette bånd til oligarken Igor Kolomojskij, ville være en betydelig politisk belastning for Zelenskij som har lovet å skifte ut dagens korrupte elite med ærlige personer.

En allianse mellom Folkets tjener og Porosjenkos parti, Europeisk Solidaritet, er umulig. Zelenskijs folk har allerede innledet etterforskning mot Porosjenko for korrupsjon og maktmisbruk.

Den mest logiske alliansen ville være mellom Folkets tjener og Opposisjonsplattformen – For livet, som begge har lovet fred og nasjonal forsoning. En slik allianse ville imidlertid sannsynligvis utløse et kupp fra de kreftene som kom til makten i 2014. Det spekuleres allerede på om Zelenskij vil kunne bli avsatt ved et militærkupp, gjerne med deltakelse av de høyrenasjonalistiske bandene som krever belønning for den i deres øyne heroiske innsatsen mot de russiskvennlige opprørerne.

Ett er sikkert: Zelenskij – som etter seieren i presidentvalget har forsøkt å unngå å ta stilling til kontroversielle spørsmål – må nå begynne å opptre som en politiker ved å ta fatt i problemene Ukraina står overfor.

Han må reversere Rada-vedtaket fra april i år om å utrydde russisk språk og kultur. Han må oppfylle de såkalte Minsk-avtalene om å gjøre slutt på krisen i Ukraina gjennom desentraliserende reformer. Han må ta et oppgjør med oligarkene og prøve å få økonomien på fote. Han må oppnå en avtale med Verdensbanken og andre kredittinstitusjoner som Ukraina skylder store beløp til. Han må skaffe seg kontroll over de væpnede styrkene, sikkerhetstjenesten og politiet. Han må avvæpne de høyrenasjonalistiske bandene. Og han må få til en avtale med Putin og den russiske ledelsen ved å avgi troverdige forsikringer om at Ukraina ikke vil melde seg inn i Nato eller inngå en avtale med EU som er til skade for Russland.

Bare dersom Zelenskij klarer alt dette, vil han kunne redde Ukraina fra ytterlige krig og oppløsning.

Les mer om hvilke utfordringer Zelenskij står overfor, her.

Les om hvordan Zelenskij har gitt topposter til personer som kan knyttes til oligarken Igor Kolomojskij, her.

Publisert på Resett 22. juli og trykket i Friheten 1. august 2019.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

5 svar til Krigspartiene tapte det ukrainske Rada-valget

  1. Per Nordmo sier:

    Ser ut som de provestlige partiene får nærmere 90 % av stemmene.

    Liker

    • Jeg vil heller oppfatte valget som et oppgjør med det foregående regimets anti-russiske nasjonalisme og krigspolitikk. Det store flertall av velgerne forlanger at Vladimir Zelenskij gjør slutt på borgerkrigen og inndelingen av befolkningen i A- og B-borgere. Og det forutsetter at han gjenoppretter et normalt forhold til Russland. Blir Zelenskij en kopi av Petro Porosjenko, vil han bli like forhatt som han idag er populær. Og oppløsningen av Ukraina vil fortsette.

      Liker

  2. Tilbaketråkk: Ukraina-valget:Åpner det for dialog og forsoning? - Derimot

  3. Per Edgar Nordmo sier:

    Den provestlige trenden er markant enten ukrainere har ukrainsk eller russisk som morsmål. Zelensiy mener Ukrainsk skal være statsspråket og ønsker å styrke språkets stilling i nasjonen. Han angriper lovens preg av tvang, kontroll og byråkratisering. Når det gjelder krigen vil det til til sist være opp til putinregimet. Konflikten i øst er det viktigste, og muligens det eneste virkemiddelet det har til å påvirke utviklingen i Ukraina. En særstatus for D og L eller full føderaliserng av Ukraina er Russlands minstekrav. Det forutsetter en kollektiv glemsel av russisk politikk mot Ukraina de seneste årene.

    Liker

  4. Tilbaketråkk: Zelenskij stenger tre tv-kanaler | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s