Vi må snakke sammen

Fra sendingen «Vi må snakke sammen».

Trusler fra ukrainske høyrenasjonalister, sekundert av aggressive politikere og en påtalemakt som truet med tiltale for landsforræderi, gjorde at den planlagte telebroen mellom en ukrainsk og en russisk tv-kanal som skulle gi vanlige ukrainere og russere mulighet for å snakke med hverandre, ikke kunne gjennomføres. En modifisert utgave av det ukrainsk-russiske folkemøtet ble likevel gjennomført 12. juli under mottoet ”Vi må snakke sammen” av den russiske tv-kanalen Rossija 24.

Tv-kanalen hadde samlet en håndfull personer, de fleste med bakgrunn fra kultur- og filmverdenen, som på forskjellig vis viste de tette båndene mellom Ukraina og Russland, for eksempel i form av blandede ekteskap. Det ble også vist utdrag fra sovjetiske spillefilmer og fremført ukrainske og russiske sanger. Via Skype deltok personer bosatt i Ukraina i programmet. Mange av deltakerne i sendingen var tydelig grepet av følelser og hadde problemer med å holde tårene tilbake.

Ingen politikere var invitert til å delta i sendingen. Programmet hadde like fullt et klart politisk budskap, som flere av deltakerne gav uttrykk for: Ansvaret for dagens konflikt mellom Russland og Ukraina har det nasjonalistiske, anti-russiske regimet som kom til makten i Ukraina ved statskuppet i 2014, som representerer en form for sykdom det ukrainske folk forhåpentligvis vil klare å befri seg fra.

Et av innslagene under sendingen var fra Kiev-stasjonen i Moskva og bestod av intervjuer med vanlige ukrainere som hadde ankommet den russiske hovedstaden med tog. Intervjuobjektene la ikke skjul på hvor liten tiltro de hadde til sitt hjemlands myndigheter og hvor sterkt de mislikte konflikten mellom Russland og Ukraina. Eller som en formulerte det: ”Dette er ikke vår krig, men oligarkenes.”

”Vi må snakke sammen” er sannsynligvis sett av flere millioner russere og ukrainere. På Youtube er programmet sett mer enn 500 000 ganger.

Se ”Vi må snakke sammen” her.

For den politiske eliten i dagens Ukraina er denne type programmer livsfarlig. Og det er knapt til å underes over at den planlagte ukrainsk-russiske telebroen ble stanset.

Programmer som erklærer at russere og ukrainere er broderfolk, utfordrer selvsagt de nasjonalistiske kreftene som kom til makten i Ukraina ved statskuppet i 2014. At den tidligere presidenten Petro Porosjenko og partiene i Radaen, som nesten alle representerer den galiciske (vestukrainske) anti-russiske nasjonalismen, har gitt sin støtte til høyreradikalere som ved hjelp av demonstrasjoner og voldstrusler klarte å forhindre den planlagte ukrainsk-russiske telebroen, sier seg selv.

Mer overraskende er det kanskje at dagens president, Vladimir Zelenskij, også tok avstand fra telebroen. Zelenskij ble i april i år valgt til president med over 70 prosent av stemmene på et program som inneholdt løfter om fred, utskifting av den gamle makteliten og inkludering av alle ukrainere, uavhengig av deres språk og kultur, i det nasjonale fellesskapet. Altså på et oppgjør med den galisiske nasjonalismen, som selv etter fem år med anti-russisk hysteri og krig mot de russiskstøttede opprørsrepublikkene i Donbass støttes av under 30 prosent av den ukrainske befolkningen.

Zelenskij og kretsen rundt ham håper imidlertid å oppnå rent flertall ved det kommende Rada-valget 21. juli. Og for å klare det må Zelenskij ikke støte fra seg velgere i Vest-Ukraina, som for en stor del slutter opp om den galiciske nasjonalismen, noe han utvilsomt ville ha gjort dersom han støttet telebroen.

Zelenskij har etter å ha blitt innsatt som president 20. mai forsøkt å bevare sin popularitet i både Vest- og Øst-Ukraina ved å unnlate å ta stilling til kontroversielle spørsmål. Og resultatet er at han allerede oppfattes som svak og vinglete, og at partiet hans, Folkets tjener, har gått tilbake fra nærmere 50 prosent oppslutning på meningsmålingene i april–mai til under 40 prosent i dag.

De som tjener på en fjernsynssending som ”Vi må snakke sammen”, er kreftene som har samlet seg i Opposisjonsplattformen – For livet, et parti som bekjenner seg til de kulturelle og historiske båndene mellom Russland og Ukraina, og som vil løse konflikten i Ukraina gjennom forhandlinger med de russiskvennlige opprørsrepublikkene i Donbass og Russland. Opposisjonsplattformen støttes i dag av ca 15 prosent av velgerne, og er dermed det nest mest populære partiet i Ukraina. Og oppslutningen om Opposisjonsplattformen er tilsynelatende økende.

Fra russisk side var telebroen mellom Ukraina og Russland utvilsomt tenkt som et tiltak for å øke populariteten til Opposisjonsplattformen før Rada-valget, for dermed å sikre at det ble en stor russiskvennlig fraksjon i det ukrainske parlamentet.

Deres ortodokse tro har siden middelalderen skilt russere, lillerussere (ukrainere) og hviterussere fra de katolske folkene i vest og dannet grunnlaget for en felles østslavisk sivilisasjon.

De tette kulturelle og historiske båndene mellom Russland og Ukraina er en realitet. Og russiske politikere kan med rette hevde at Russland, Ukraina og Hviterussland inngår i en felles østslavisk sivilisasjon. ”Vi må snakke sammen” var et uttrykk for disse båndene. Samtidig viste tv-sendingen at båndene mellom Russland og Ukraina på ingen måte kan tas for gitt. Deltakerne i ”Vi må snakke sammen” var godt voksne personer – gjennomsnittsalderen var ca 60 år – som alle var vokst opp på sovjetiske verdier. Yngre mennesker, derimot, var nærmest fraværende i fjernsynsstudioet.

Dersom det anti-russiske regimet som kom til makten i 2014, får konsolidere seg, vil det vokse opp ukrainere som betrakter Russland og russere som fiender. Ingen ansvarlig russisk ledelse kan tillate at det skjer, og vi kan være sikre på at Putin og hans rådgivere følger utviklingen i Ukraina nøye. Dersom Zelenskij viser vilje og evne til å ta et oppgjør med den galiciske nasjonalismen og å stanse undertrykkelsen av den russiskvennlige befolkningen i Øst-Ukraina, vil forholdet mellom Russland og Ukraina kunne normaliseres og borgerkrigen i Ukraina bringes til opphør – Donbass vil riktignok neppe komme under Kievs kontroll igjen. Dersom Zelenskij blir et redskap for de anti-russiske kreftene som kom til makten ved statskuppet i 2014, må vi tro at man fra russisk side har virkemidlene som skal til for å destabilisere Ukraina og å sørge for at det østukrainske opprøret sprer seg.

Uansett vil det være viktig at man fra russisk side evner å føre en effektiv informasjonspolitikk overfor den ukrainske befolkningen.

Les om hvordan ukrainske nasjonalister stanset den planlagte ukrainsk-russiske telebroen her.

Les om hvordan Radaen i april 2019 vedtok å utrydde russisk språk og kultur her.

Les om hvordan krigsveteraner fra annen verdenskrig iført sovjetiske medaljer bankes opp i dagens Ukraina her.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s