Geopolitikkens vannglass

Igor Ivanov, russisk utenriksminister i 1998-2004.

Den 18. desember publiserte den liberale russiske næringslivsavisen Kommersant artikkelen ”Geopolitikkens vannglass”, forfattet av Russlands utenriksminister i 1998–2004, Igor Ivanov, som i dag er leder for Det russiske råd for internasjonale spørsmål. Den noe underlige tittelen på artikkelen skyldes at Ivanov sammenlikner graden av samarbeid i verden med det berømmelige halvfulle vannglasset. Om glasset er halvtomt eller halvfullt er avhengig av hvorvidt du vil tømme eller fylle det. Artikkelen kan oppfattes som et halvoffisielt uttrykk for hvordan dagens russiske ledelse ser på internasjonal politikk og er derfor av interesse.

I artikkelen lister Ivanov opp en rekke utfordringer verdenssamfunnet i dag står overfor: spenningen mellom USA og Kina, konfliktene i Midtøsten, konflikten i Ukraina, økonomiske problemer og sosiale motsetninger i en rekke stater, religiøs fundamentalisme, grenseoverskridende økonomisk kriminalitet, terrorisme, ressursmangel, økologiske problemer og global migrasjon.

Som forklaring på hvorfor verdenssamfunnet tilsynelatende har problemer med å løse utfordringene det står overfor, fremhever Ivanov at FN – primært fordi de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet ikke klarer å samarbeide – ikke fungerer etter hensikten, og at dette fører til at FN og folkeretten blir erstattet av improviserte koalisjoner mellom stater som i beste fall opererer i folkerettens gråsoner.

Denne oppramsingen av problemer og bekjennelsen til FN og folkeretten er knapt særlig oppsiktsvekkende eller kontroversiell.

Det som gjør Ivanovs artikkel interessant, er den tidligere utenriksministerens betraktninger om hva som må være forutsetningene for fred, stabilitet og samarbeid i verden.

Ifølge Ivanov må en stabil og rettferdig verdensorden baseres på selvstendige stater, ikke-innblanding i andre staters indre anliggender og erkjennelse av at statene er og har rett til å være ulike.

Eller som han selv formulerer det: ”I dagens internasjonale system går skillelinjen ikke mellom demokrati og tyranni, men mellom orden og kaos.” ”De grunnleggende byggeklossene i det internasjonale systemet må forbli nasjonalstatene. I kraft av dette må suverenitetsprinsippet strengt overholdes og betraktes som av den største betydning. Gjensidig avhengighet og integrasjon er bare akseptabelt i den grad det ikke kommer i strid med suverenitetsprinsippet.”

Og: ”Det fremvoksende internasjonale systemet må fullt ut gjenspeile endringene i maktbalansen i verden. De eksisterende institutter, som er orientert mot Vesten, må enten radikalt endres eller erstattes av mer universelle, åpne og representative organisasjoner.” ”Vi bør fullstendig avvise den vestlige (det vil si liberale) universalismen til fordel for pluralisme. Den fremvoksende konsepsjonen for vår tids verdensorden må gi mulighet for å bevare nasjonale tradisjoner, kulturer og konkrete økonomiske, sosiale og kulturelle modeller som ikke har noe til felles med vestlige mønstre.”

Samtidig understreker Ivanov at statene i dagens verden er avhengige av hverandre, at selv de sterkeste statene har begrenset evne til å handle fullstendig på egenhånd, og at sikkerhet og velstand bare kan oppnås kollektivt.

Ivanov har dermed den samme tilnærming til internasjonal politikk som den fremvoksende supermakten Kina, regionale stormakter som India, Sør-Afrika og Brasil og det store flertall av statene i verden.

Statene i verden er ifølge dette synet knyttet sammen gjennom handel og arbeidsdeling på en måte som alle tjener på, og som det gjelder å beskytte ved hjelp av et regelverk som motvirker proteksjonisme. Statene står dessuten overfor felles utfordringer i form av regionale konflikter, økologiske problemer, grenseoverskridende økonomisk kriminalitet, terrorisme, ukontrollert migrasjon med mer som de bør prøve å løse gjennom globalt eller regionalt samarbeid. Men samarbeidet må ikke bli så tett at det undergraver statlig suverenitet, prinsippet om ikke innblanding i andre staters indre anliggender og statenes rett til selv å bestemme sin utviklingsvei.

«Denne knuten er en påminnelse til dem som ikke vil tenke med sitt eget hode.» Russisk karikatur. Vestlige karikaturer som fremstiller Putin som en trussel mot EU og naive vestlige politikere, bruk av russisk gass som et våpen og liknende, er det hundrevis av. Men jeg velger ikke å gjengi en av dem for ikke å utfordre vestlige copyright-bestemmelser. I realiteten ville Russland bli mist like hardt rammet som EU dersom gasseksporten fra Russland til Europa ble stanset.

Ut fra dette synet på internasjonalpolitikk og statlig suverenitet har Russland et sammensatt forhold til internasjonale organisasjoner og politiske og økonomiske integrasjonsprosesser. Selvsagt prøver den russiske ledelsen å svekke og undergrave Nato siden dette er en militærallianse som eksplisitt er rettet mot Russland og russiske interesser. Og selvsagt prøver man fra russisk side å bli kvitt de vestlige økonomiske sanksjonene ved å skape splittelse mellom de vestlige landene. Og man prøver selvfølgelig å forhindre former for samarbeid som rammer russiske interesser, for eksempel at EU vedtar lover som begrenser russiske olje- og gassleverandørers mulighet for å eie olje- og gassrørledninger. At man fra russisk side skulle ha et ønske om å få det økonomiske samarbeidet mellom de vestlige landene til å bryte sammen, for eksempel ved å undergrave EU, virker derimot mer tvilsomt.

Dersom EU skulle bryte sammen, ville dette sannsynligvis føre til lavere økonomisk vekst for Europa som helhet. Og lavere økonomisk vekst i Europa ville ramme Russland hardt siden russisk økonomi for en stor del er basert på eksport av gass, olje og andre råvarer til Europa, ikke minst til Tyskland.

På tv kan russiske politikere snakke om et degenerert EU og Europa, men fra russisk side gjør man knapt noe forsøk på å få EU til å bryte sammen, slik vestlige massemedier ofte hevder. Et stabilt Europa som kjøper russisk gass, olje og andre råvarer, og som oppmuntrer europeiske selskaper til å handle med og investere i Russland, er det man ønsker seg i Moskva – forutsatt av EU ikke prøver å stenge Russland ute fra Europa, for eksempel ved å gjøre Ukraina til en barriere mellom Russland og Europa. At EU vedtar lover de fleste russere oppfatter som forkastelige, for eksempel om vidtgående rettigheter for seksuelle minoriteter, betrakter den russiske ledelsen som europeernes eget problem – forutsatt at ingen prøver å påtvinge Russland slike lover.

Les om hvordan Putin etter 11. septemberangrepet i 2001 tilbød USA full støtte i kampen mot terror, blant annet ved å sørge for at amerikanerne fikk åpne flybaser i Sentral-Asia.

Når det gjelder forsvar og sikkerhet, er den russiske ledelsen utvilsomt interessert i et samarbeid med omverdenen siden internasjonal terrorisme utgjør en trussel mot Russland, ikke minst med henblikk på det sårbare Kaukasus. Sin vilje til felles kamp mot terror har Moskva ikke minst vist ved å støtte USAs og andre vestlige lands krig mot islamistiske ekstremister i Afghanistan, blant annet ved å la amerikanerne opprette militærbaser i de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia etter 11. septemberangrepet i 2001 og ved å la vestlige transportfly krysse russisk territorium.

Alt tyder på at den russiske ledelsen er mer interessert i å fylle ”vannglasset” ved å få til mer samarbeid mellom statene enn i å slå ”glasset” over ende. At Norge og andre europeiske land skulle ha noe å tjene på selv å slå ”glasset” over ende virker tvilsomt.

Les om konflikter i den russiske ledelsen knyttet til hvilket forhold Russland bør ha til Vesten her.

Les den russiske utenrikspolitiske ”guruen” Sergej Karaganovs betraktninger om dagens verden og Russlands plass i denne her.

Trykket i Friheten 17. januar 2019.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Russisk utenrikspolitikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s