Lukasjenko manøvrerer mellom Russland og Vesten

Aleksandr Lukasjenko i møte med den tyske ambassadøren i Hviterussland, Peter Dettmar.

Den 11. mars møtte Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko den tyske ambassadøren i Minsk, Peter Dettmar. Under møtet skal Lukasjenko ha understreket at man fra hviterussisk side var interessert i å utvikle tettere forbindelser til EU, og ikke minst til Tyskland. Og for å få til et slikt samarbeid signaliserte den hviterussiske lederen vilje til å etterkomme eventuelle tyske krav og ønsker: ”Jeg forventer fullstendig åpenhet. Hva ønsker Tyskland fra Hviterussland, hva misliker man ved Hviterussland?” Det eneste forbehold var at Hviterussland aktet å føre en flervektors utenrikspolitikk og derfor ikke kunne godta krav om å måtte velge mellom Vesten og Russland.

Videre skal Lukasjenko ha fremhevet at Hviterussland alltid hadde bestrebet seg på fred og samarbeid, at landet aldri ville bli en kilde til konflikter og spenninger i Europa, og at det derfor ikke utgjorde noe problem for EU og Tyskland. Og han uttrykte et håp om at Tyskland forstod Hviterussland og kom landet i møte, ikke minst ved å fjerne det han omtalte som en økonomisk mur. ”Vi får ikke handle med dere. Dere har bygget en mur og slipper ikke engang noen bort til muren. Denne muren er verre enn Trumps mot Mexico, forskjellen er bare at den er usynlig, økonomisk.”

Anton Khodasevitsj, korrespondent i Lillerussland for den russiske avisen Nezavisimaja Gazeta, tolker møtet med den tyske ambassadøren som et forsøk fra Lukasjenkos side på å øke sin styrke overfor Russland, som Hviterussland i disse dager forhandler med om prisen på russiske olje- og gassleveranser (”Aleksandr Lukasjenko har blitt interessert i Tyskland”, 11.12.2018). Samtidig betegnet han Lukasjenkos erklærte vilje til å samarbeide med Tyskland og EU som patetisk og nærmest komisk siden den hviterussiske presidenten hadde fremført utsagn av typen ”Vi er ikke lukket for noe tema” og ”Dere forstår oss bedre enn alle andre” overfor all verden, inkludert Putin og den russiske ledelsen.

At Lukasjenko ønsker å manøvrere mellom Russland og Vesten for å oppnå fordeler og innrømmelser fra begge sider er det ingen tvil om. Ei heller at Hviterussland ville tjene på å bedre forholdet til Tyskland og EU, ikke minst med tanke på handel, investeringer og teknologioverføring. Krisen i Ukraina har dertil utvidet den hviterussiske lederens handlingsmuligheter.

Før utbruddet av krisen i Ukraina i 2013–14 fordømte vestlige ledere Lukasjenko som ”Europas siste diktator”, vestlige menneskerettighetsorganisasjoner bedrev kontinuerlige kampanjer mot Hviterussland og dets myndigheter, og vestlige land innførte diverse sanksjoner mot Hviterussland, blant annet et innreiseforbud for Lukasjenko og andre samfunnstopper. Resultatet var at Lukasjenko og den hviterussiske ledelsen ble fullstendig avhengig av Russland.

Etter utbruddet av krisen i Ukraina da Lukasjenko til de flestes forbauselse unnlot å ta Russlands parti og inntok en nøytral posisjon, opphørte den vestlige kritikken av forholdene i Hviterussland. Og da Lukasjenko i 2014–15 opptrådte som vert for de såkalte Minsk-forhandlingene for å løse den ukrainske konflikten, ble Hviterusslands forhold til Vesten nærmest vennskapelig. Og som en følge av det bedrede forholdet til Vesten ble Hviterusslands avhengighet av Russland redusert.

Full handlefrihet har Lukasjenko og den hviterussiske ledelsen likevel ikke. Hviterussland er avhengig av russiske olje- og gassleveranser. Hviterussiske bedrifter har vanskelig for å konkurrere på det europeiske markedet og trenger derfor Russland som handelspartner. Og siden Hviterussland med en nedslitt infrastruktur og bedrifter som stort sett stammer fra sovjettiden, fremstår som lite attraktivt for vestlige investorer, må også kapitalimport primært komme fra Russland.

Skjebnen til den styrtede ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, som i likhet med Lukasjenko prøvde å manøvrere mellom Russland og Vesten for å oppnå innrømmelser fra begge parter, burde også være en advarsel til den hviterussiske lederen: Vestlige land er usikre og potensielt svikefulle samarbeidspartnere.  Og går den russiske ryggdekningen tapt, kan resultatet bli opprør og statskupp som i Ukraina i 2014.

Les mer om Lukasjenkos manøvrer mellom Russland og Vesten her og her.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Annet, Samveldet av uavhengige stater. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s