Russiske liberalere forbanner Trump

Grigorij Javlinskij, liberaler, attergløyme fra 1990-tallet og en slags russisk parallell til Odd Einar Dørum.

Mye er sagt og skrevet om det nylig gjennomførte toppmøtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin. Tilsynelatende er den politiske eliten i USA, europeiske ledere og vestlige massemedier oppbrakt over at lederne for kjernevåpenmaktene USA og Russland snakker med hverandre. I Russland har reaksjonene på toppmøtet vært forsiktig positive. Et unntak utgjør russiske liberale opposisjonspolitikere som fordømmer Trump som en forræder. Deres kommentarer til toppmøtet forteller det meste om den russiske liberalismens politiske bankerott.

Trump og Putin er ”politiske blindebukker som fører sine land, og med dem resten av verden, ingensteds hen”, skal den russiske liberale opposisjonspolitikeren og tidligere Jabloko-lederen Grigorij Javlinskij ha uttalt i anledning toppmøtet, ifølge Pravdas oppslag om saken, ”Den russiske liberale opposisjonen forbannet ’forræderen’ Trump” (16. juli).

Hele hensikten med toppmøtet skal ifølge Javlinskij ha vært å skape positiv pr for Trump, noe den russiske ledelsen var mer enn villig til.

Det toppmøtet etter Javlinskijs mening burde ha dreid seg om, var en total omdreining av russisk utenrikspolitikk i form av umiddelbar avvikling av krigen i Donbass, anerkjennelse av at atskillelsen av Krim fra Ukraina var ulovlig, initiering av en internasjonal konferanse om Krims status, tilbaketrekning av de russiske styrkene fra Syria og opphør av støtten til Assads forbrytelser.

En annen russisk opposisjonspolitiker, Mikhail Kasjavov, leder av PARNAS (Folkets frihetsparti), trakk i tillegg til Krim, Donbass og Syria også frem russisk innblanding i andre lands valg, giftattentatet på Sergej og Julija Skripal og russiske krigsflys krenkelse av Nato-lands territorium.

Atter andre trakk frem politiske fanger i Russland som Trump burde ha snakket om, umuligheten av å få til et samarbeid mellom et demokratisk land som USA og Putins autoritære og korrupte regime, og hvor forkastelig det var at Trump var en realpolitiker som ikke brydde seg om menneskerettigheter.

Uttalelser som dette forklarer hvorfor russiske liberalere i dag utgjør en politisk sekt som i høyden appellerer til fem prosent av befolkningen.

Berøvet folkelig støtte søker russiske liberalere støtte hos vestlige ledere som de oppfordrer til å presse Russland ved hjelp av økonomiske sanksjoner og andre tiltak. Forsvar av Russlands nasjonale interesser betegner de som aggresjon. Ansvaret for å få til fred og avspenning i verden påhviler slik de ser det utelukkende Russland som skal gjøre en mengde ensidige innrømmelser. Alt de krever av vestlige ledere, er at de skal være hardere i klypa mot Putin.

Dette gjør at liberalere for nesten alle russere fremstår som en vestlig femtekolonne, ja bent frem som forrædere. Og når liberalere dessuten forbindes med kaoset, oppløsningen og røverkapitalismen på 1990-tallet, er det ikke underlig at folk flest skyr dem som fanden vievann.

Flere av utsagnene til de russiske liberalerne er utvilsomt straffbare, for eksempel kravet om at Russland skal tilbakelevere Krim til Ukraina. Men for russiske myndigheter har det ingen hensikt å trekke personer som Javlinskij for retten. Det er langt mer hensiktsmessig å la dem opptre som en slags politiske fugleskremsler som får befolkningen til å samles om Putin og myndighetenes politikk.

Historisk sett har russiske liberalere, med et par unntak, vist liten interesse for nasjonale interesser. Til tider har deres forhold til nasjonale interesser vært fullstendig nihilistisk. Under den russisk-japanske krig i 1904–05 sendte russiske liberalere for eksempel gratulasjonstelegrammer til keiseren i Tokyo etter japanske seirer på slagmarken. Dette fraværet av patriotisme er den russiske liberalismens tragedie.

Les om hvordan Putin og hans styre utgjør det mest liberale av de mulige styringsalternativene i Russland her.

Les om hvordan den russiske utenomparlamentariske opposisjonen i 2016 valgte en katt til sin presidentkandidat her.

Publisert på Resett 18. juli 2018.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s