Putin trekker opp kursen

Vladimir Putin taler til Føderasjonsrådet i 2018.

Den 1. mars 2018 holdt Vladimir Putin sin tradisjonelle tale til Føderasjonsrådet. Denne talen er viktig siden den russiske presidenten her trakk opp sitt program for Russlands utvikling i de kommende årene.

Russlands videre utvikling til et moderne og velstående land er avhengig av befolkingens initiativ og skaperkraft, understreket Putin i innledningen til talen. I løpet av de foregående årene hadde man lyktes i å skape stabilitet, og det var viktig i det store og mangenasjonale Russland. Stabilitet var imidlertid bare et grunnlag og ingen garanti for utvikling, og det viktigste var at det enkelte menneske fikk utfolde sine evner, sin skaperkraft og sin trang til selvrealisering.

Videre understreket Putin at den teknologiske utviklingen i dagens verden gikk så hurtig at den hadde en sivilisasjonsdannende karakter, og at stater som ikke klarte å hevde seg i det teknologiske kappløpet, risikerte å miste sin suverenitet. Og for å kunne hevde seg i den teknologske kampen var det nødvendig å videreutvikle demokratiet og sivilsamfunnet: ”For å gå fremover og å utvikle oss dynamisk må vi utvide frihetsrommet i alle sfærer og styrke demokratiet, det lokale selvstyret, sivilsamfunnet og domstolene og være et land som er åpent mot omverdenen og nye ideer og initiativer.”

Russland måtte befeste sin stilling som et av de fem økonomisk ledende land i verden, øke bruttonasjonalproduktet pr innbygger med 50 prosent innen 2025 og halvere fattigdommen i løpet av seks år, understreket Putin. Og for å få til dette var det nødvendig å utvikle godt betalte jobber i lønnsomme næringer.

Putin erklærte også at mindre bedrifter innen 2025 burde stå for minst 40 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsette minst 25 millioner mennesker. Og han fremhevet behovet for å eksportere mer enn energi og råvarer – innen seks år måtte eksporten av andre varer enn energi og råvarer fordobles og komme opp i 250 milliarder dollar.

Konkret tok Putin til orde for å redusere statens rolle i økonomien, å befri næringsdrivende fra unødvendig byråkrati og kontroll og å bekjempe maktmisbruk og korrupsjon: ”Vi må fjerne alt som gjør det mulig for uærlige og korrupte representanter for myndighetene, politi og påtalemakt å utøve påtrykk på næringslivet.” Dessuten tok presidenten til orde for å reformere rettsvesenet slik at konflikter mellom næringsdrivende ikke lenger skulle måtte løses ved hjelp av strafferetten.

Slik vestlige kommentatorer har tolket Putins tale.

På slutten av sin tale – der han også snakket om pensjoner, støtte til barnefamilier, boligbygging og andre temaer – tok Putin for seg forsvarspolitikk. Han presenterte i den forbindelse flere nye våpen, heriblant langtrekkende krysserraketter og en slags kjernefysisk supertorpedo. Og han understreket at Russland hadde utviklet disse våpnene som svar på at USA i 2002 hadde trukket seg fra den såkalte ABM-avtalen, altså avtalen som forbød utplassering av forsvarssystemer mot atomraketter, og at de bare skulle brukes i selvforsvar. ”Vi truer ingen, og vi har ikke til hensikt å angripe noen.”

Samtidig fremhevet Putin at Russland forbeholdt seg retten til å bruke atomvåpen i en situasjon der landet eller dets allierte var utsatt for en alvorlig trussel: ”Jeg gjør oppmerksom på at Russland i sin militærdoktrine forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen dersom det eller dets allierte skulle bli angrepet med atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen, eller som svar på aggresjon med konvensjonelle våpen dersom selve statens eksistens er truet. Alt er presist, klart og tydelig.”

Les mer om Putin og de lange linjene i hans politikk.

Hvordan skal vi tolke Putins tale? Svaret er trolig at den russiske presidenten akter å videreføre den liberal-konservative, pragmatiske kursen han har stått for siden begynnelsen av 2000-tallet der vekten legges på modernisering av økonomien og utvikling av et velfungerende sivilsamfunn. Slik sett avviker talen til Føderasjonsrådet i 2018 lite fra programmet Putin gikk til valg på ved presidentvalget i 2012.

Det mest oppsiktsvekkende ved talen var trolig at Putin ikke snakket om russiske verdier, kollektivisme, behovet for å stå opp mot Vestens individualisme eller liknende. Det tyder på at presidenten først og fremst henvendte seg til den fremvoksende middelklassen, en gruppe han må få med seg for å kunne modernisere Russland.

Skal man kritisere Putin, kan man påpeke at han ikke har klart å realisere programmet fra 2012 siden han gjentar det i 2018. Men denne kritikken er kanskje urettferdig. Det tar tid å reformere et samfunn.

Vestlige kommentatorer har først og fremst grepet fatt i Putins presentasjon av nye avanserte våpen som de fremstiller som truende. At Russland i likhet med andre land utvikler nye våpen er imidlertid ikke særlig oppsiktsvekkende. Med tanke på opprettholdelse av freden er det positivt at Russland reduserer USAs og Vestens militære overlegenhet og gjør sitt for å opprettholde den kjernefysiske maktbalansen.

At Russland forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen har lenge vært kjent – og er forståelig gitt eksistensen av mektige stater og militærallianser landet må forholde seg til som potensielle aggressorer.

Se Putins tale til Føderasjonsrådet i 2018 dubbet til engelsk her.

Les om Putins tale til Føderasjonsrådet i 2016 her.

Publisert på Resett 5. mars 2018 og trykket i Friheten 15. mars 2018.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Putin, Russisk økonomi, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

1 svar til Putin trekker opp kursen

  1. Tilbaketråkk: Strid om utenrikspolitikk i den russiske eliten | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s