En russisk Gerhardsen?

Einar Gerhardsen.

Vladimir Putin har erklært at han ønsker å stille til gjenvalg som president i 2018. Det betyr at det russiske presidentvalget er avgjort. Putin støttes i dag av 70–80 prosent av den russiske befolkningen, og hverken i den parlamentariske eller i den utenomparlamentariske opposisjonen finnes det noen som kan utfordre ham. Det eneste spenningsmomentet er hvor høy valgdeltakelsen vil bli.

Det at de fleste anser valgutfallet som gitt gjør at mange, ikke minst blant Putins tilhengere, kan komme til å la være å stemme. Det vil da kunne oppstå noe som minner om borgermestervalget i Moskva i 2013. Alle tok det for gitt at den populære sittende borgermesteren Sergej Sobjanin ville vinne valget, og mange unnlot derfor å stemme. Resultatet ble at opposisjonskandidaten Aleksej Navalnyj, som hadde lyktes i å mobilisere sine tilhengere, oppnådde 27,3 prosent av stemmene, mens Sobjanin med et nødskrik unngikk en annen valgomgang ved å få 51,4 prosent.

Ingen tror at Putin vil måtte gjennomgå en annen valgomgang, men presidenten ønsker selvsagt å vinne med god margin og høy valgdeltakelse.

Vladimir Putin. En russisk Gerhardsen?

I Vesten er mange skeptiske til at Putin stiller til gjenvalg. Det kan i den anledning være grunn til å reflektere over det som åpenbart er forskjeller mellom russisk og vestlig politisk kultur.

Putins fremste aktivum er at han står for stabilitet. Russiske velgere ønsker selvsagt reformer, modernisering og økonomisk vekst. Men de vil at dette skal skje innenfor trygge rammer, og gjenvelger derfor Putin og den styrende eliten ved valg etter valg.

Dette er en politisk kultur som klart atskiller seg fra den politiske kulturen vi finner i Norge og andre vestlige land. Hos oss blir regjeringene oftest byttet ut ved valgene, og det regnes som en politisk bragd dersom en regjering lykkes i å bli gjenvalgt, slik Solberg-regjeringen ble nå i høst. Skepsisen til den politiske eliten er stor, og det er en utbredt oppfatning om at makt korrumperer. Dessuten kan det virke som om velgerne har en tendens til å bytte ut de styrende rett og slett fordi de kjeder seg.

Denne oppjagede politiske kulturen er imidlertid av nyere dato. Tidligere hadde vestlige land en politisk kultur som minner om dagens russiske ved at sterke ledere ble gjenvalgt ved valg etter valg. Det er nok å minne om ledere som Franklin D. Roosevelt, som ble valgt til amerikansk president tre ganger og bodde i Det hvite hus fra 1933 til sin død i 1945, Charles de Gaulle, fransk president i 1959–69 og skaperen av Den femte republikk, og vår egen Einar Gerhardsen.

Valgplakat for Arbeiderpartiet (1945)

Det er mange likhetstrekk mellom Putins og Gerhardsens styre. Putin kom til makten i 2000 og vil med mindre det skjer noe uforutsett styre Russland til 2024, altså i 24 år. Gerhardsen kom til makten i 1945 og styrte Norge til Arbeiderpartiets valgnederlag i 1965, altså i 20 år. Putin overlot i 2008 presidentembetet til Dmitrij Medvedev og ble selv statsminister, for så i 2012 igjen å innta presidentembetet, mens Medvedev ble gjort til statsminister. Gerhardsen overlot i 1951 statsministerstolen til parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Oscar Torp og ble selv ny parlamentarisk leder, for så i 1955 å komme tilbake som statsminister, mens Torp ble stortingspresident.

Selvsagt var det mange i samtiden, ikke minst i den borgerlige opposisjonen, som beskyldte Arbeiderpartiet, som løste sine uenigheter på kammersett og praktiserte hønsvaldsk parlamentarisme, for maktarroganse, akkurat som deler av den urbane over- og middelklassen i Russland i 2011–12 protesterte mot ”rokeringen” mellom Putin og Medvedev som brakte Putin tilbake til makten.

Valgplakat for Det forente Russland: «Putins Russland, forent og uslåelig».

Men knapt noen ville i etterkrigstidens Norge hevde at Gerhardsens og Arbeiderpartiets styre var diktatur, slik vestlige kritikere i dag hevder at Putins 18 år ved makten viser at Russland er et diktatur, eller i det minste et halvdiktatur. Tvert imot gav et flertall av velgerne Arbeiderpartiet fornyet tillit ved valg etter valg. Og i tillegg til en velsmurt partiorganisasjon var partiets største fortrinn dets beviselige evne til å styre landet og løfter om fortsatt stabilitet og fremgang. Akkurat som Putins og Det forente Russlands største fortrinn er styringsevne og løfter om stabilitet og fremgang.

Intet varer evig. Gerhardsen og Arbeiderpartiet ble diskreditert av Kings Bay-saken i 1963 og mistet makten ved stortingsvalget i 1965. Putin og Det forente Russland vil selvsagt heller ikke kunne regjere evig. I dag virker det imidlertid ikke som om noe kan true den russiske presidenten og Det forente Russland, og at russerne er godt fornøyd med å ha den samme type styre som det store flertall av nordmenn sluttet opp om for noen tiår siden. Og dersom russerne vil ha en myndig hånd, stabilitet og økonomisk vekst slik det store flertall av nordmenn ønsket i under gjenreisningen etter krigen, kan det knapt være noen katastrofe eller et uttrykk for manglende demokratisk sinnelag.

Les om hvordan den utenomparlamentariske opposisjonen i Russland utpekte en katt til sin kandidat ved presidentvalget i 2018 her.

Trykket i Friheten 5. januar 2018.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Putin, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

5 svar til En russisk Gerhardsen?

  1. Tilbaketråkk: Lite nytt | Kaleidoskop

  2. You forget the most important example: Helmut Kohl who governed 16 years and Angela Merkel she is on track to do the same, that is not yet an old Euro story especially with Mamutti.

    Dette er en politisk kultur som klart atskiller seg fra den politiske kulturen vi finner i Norge og andre vestlige land.

    Liker

  3. Tilbaketråkk: Hvem er mektigst i Russland? | Kaleidoskop

  4. Tilbaketråkk: Samling om Putin | Kaleidoskop

  5. Tilbaketråkk: Fire timer med landsfaderen | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s