Kiev neste?

Omgitt av sine tilhengere er Mikheil Saakasjvili i ferd med å tiltvinge seg adgang til Ukraina.

Sist søndag tok den omstridte georgiske politikeren og ekspresidenten Mikheil Saakasjvili seg på dramatisk vis inn i Ukraina. Etter at forsøk på å krysse den polsk-ukrainske grensen ved hjelp av tog og buss hadde mislyktes, lyktes Saakasjvilis tilhengere – som blant andre inkluderte den tidligere ukrainske statsministeren Julija Timosjenko – å presse de ukrainske grensevaktene til side slik at Saakasjvili kunne ta seg inn på ukrainsk territorium. Noen timer senere spaserte Saakasjvili i sentrum av Lvov (Lviv) sammen med byens borgermester, Andrij Sadovij. Til journalister erklærte Saakasjvili at han aktet å rådføre seg med andre ukrainske politikere og å ta seg til Kiev.

Se video om hvordan Saakasjvili og hans tilhengere tvang seg inn i Ukraina her.

Noen dager før disse hendelsene, den 4. september, skal Saakasjvili – ifølge et oppslag i den ukrainske nettavisen Obozrevatel – i Genève ha møtt den landflyktige ukrainske oligarken Igor Kolomojskij, eieren av den ukrainske tv-kanalen NewsOne, Jevgenij Muravjov, og den hviterussiske høyrenasjonalisten Sergej Korotkij, en av lederne for den ukrainske høyreekstremistiske militsgruppen Azov.

Disse hendelsene reiser mange spørsmål. Tilsynelatende forsøker motstanderne av president Petro Porosjenkos ukrainske regime å gjennomføre en form for kupp – eller i det minste å destabilisere den politiske situasjonen i Ukraina – ved å etablere et alternativt maktsentrum eller å marsjere mot Kiev. Og for å virkeliggjøre disse planene bruker de Saakasjvili som redskap.

Saakasjvili på sin side er en ambisiøs og potensielt farlig person. I 2004–13 var han georgisk president – en presidentperiode som vil bli husket for at han i 2008 ved å angripe utbryterrepublikken Sør-Ossetia kastet Georgia ut i en selvmorderisk krig med Russland. I 2015 gav Porosjenko Saakasjvili ukrainsk statsborgerskap og utnevnte ham til guvernør for Odessa-regionen. Men Saakasjvili havnet snart i konflikt med Porosjenko som han anklaget for korrupsjon, og i november 2016 trakk han seg fra guvernørembetet. I juli 2017, da Saakasjvili var på besøk i USA, fratok Porosjenko ham hans ukrainske statsborgerskap og erklærte at han ville bli utlevert til Georgia – der han er etterlyst for maktmisbruk og korrupsjon – dersom han prøvde å ta seg tilbake til Ukraina.

Hva er Saakasjvilis planer? Vil han marsjere mot Kiev slik Mussolini marsjerte mot Roma? Vil Porosjenko måtte flykte fra presidentpalasset for å redde sitt eget skinn, slik Viktor Janukovitsj måtte i tilknytning til statskuppet i 2014?

Til tross for at hans posisjon åpenbart er truet av Saakasjvilis tilbakekomst til Ukraina og de kreftene som åpent eller skjult støtter denne tilbakekomsten, har Porosjenko til nå tilsynelatende ikke gjort noe for å pågripe den georgiske ekspresidenten. Det kan tyde på at Porosjenko ikke rår over de fornødne støttespillere og maktmidler og derfor forsøker å unngå en konfrontasjon.

Til Pravda gir den ukrainske politologen Rostislav Isjtsjenko, som i dag lever i eksil i Russland, følgende analyse av situasjonen:

”Dersom Petro Porosjenko ikke løser dette spørsmålet i løpet av 2–3 eller maksimum 5 dager, vil han bli nødt til å tenke på hvordan han snarest mulig kan forlate Ukraina og hvor han deretter skal leve, dersom det på planeten fremdeles finnes et slikt sted. For i en slik situasjon vil man hurtig og rolig, uten noe Majdan, fjerne ham fra presidentembetet.

Dersom Saakasjvili i 2–3 dager reiser rundt i Ukraina, besøker en 2–3 storbyer på samme måte som han tok seg inn i Lvov og får samme støtte som i Lvov, vil alle hans tilhengere rett og slett flykte fra Porosjenko. Allerede i dag er det, slik vi ser, åpenbart at han ikke har kontroll over makten i Ukraina. Det var bare å skumpe borti den, så ble det klart at han ikke engang klarte å forhindre grensepasseringen til ett enkelt menneske som hverken hadde pass eller statsborgerskap.

De bruker Mikheil Saakasjvili som rambukk mot Porosjenko. Han er pr i dag den konsensusfiguren som tilfredsstiller alle ukrainske politikere. Jeg har mange ganger sagt at de for lengst kunne ha kvittet seg med Porosjenko siden det har dannet seg en felles politisk eller oligarkisk enighet. Alle er mot Porosjenko, men ingen ønsker å overlate presidentembetet til sine kampfeller og kamerater.

Det vil si at så snart de har styrtet Porosjenko, vil de begynne å krige med hverandre. Og det er de utmerket klar over. Og derfor vil de selv når de planlegger kamp mot Porosjenko, alltid skyve frem en eller annen. ’Tre frem du, Timosjenko. Og dersom det bryter ut borgerkrig, sier vi at vi begge er skurker.’ Og ingen vil ta det første slaget.

Og nå har vi Saakasjvili. Han har allerede tatt dette slaget. Det er han som har blitt samlingspunktet.”

Les om hvordan oligarkene ødela Ukraina her.

Les om konflikten mellom Petro Porosjenko og oligarkklikken rundt ham og de høyrenasjonalistiske militsgruppene som opprettholder Kiev-regimet, her.

PS Siste nytt om maktkampen i Ukraina og det som fortoner seg som et kuppforsøk, er at Saakasjvili idag formiddag (12. september) på sitt hotell i Lvov ble oppsøkt av ukrainsk politi som fikk ham til å undertegne en erklæring om at han hadde krysset grensen. På en improvisert pressekonferanse i den anledning opplyste Saakasjvili at saken om grensepasseringen skulle behandles av en domstol 18. september, og at han inntil den tid aktet å reise rundt i Ukraina og fremlegge sitt program. Dessuten fremhevet han at han var en ærlig bekjemper av korrupsjon og vanstyre, og at beviset for det var at han hadde tatt seg inn i Ukraina for å kjempe for sine ideer, siden han dermed risikerte å bli utvist til Georgia.

Se video fra pressekonferansen her.

En tolkning av dette er at Porosjenko ikke kan være særlig sterk siden han tilsynelatende er villig til å la Saakasjvili reise rundt i Ukraina og tale sin sak. Hadde han vært sterkere, hadde han formodentlig latt Saakasjvili pågripe og deportere til Polen eller Georgia. Men det er bare en tolkning. Mye kan endre seg de nærmeste timene og dagene.

Publisert på Resett 13. september 2017 og trykket i Friheten 14. oktober 2017.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

3 svar til Kiev neste?

  1. Tilbaketråkk: Bananrepublikk | Kaleidoskop

  2. Tilbaketråkk: Bjørn D. Nistad Ukraina – en bananrepublikk? | Derimot

  3. Tilbaketråkk: Et underlig skuespill | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s