Totalt sammenbrudd?

Jaroslav Bašta, tidligere tsjekkisk ambassadør i Kiev.

I et intervju i Parlamentni listy for et par dager siden advarer Jaroslav Bašta, tidligere tsjekkisk ambassadør i Kiev, om et totalt sammenbrudd i Ukraina og følgene av et slikt sammenbrudd for landets nabostater. Dette intervjuet er så interessant at det fortjener å bli videreformidlet.

At vestlige massemedier har sluttet å beskjeftige seg med Ukraina er knapt til å undres over, erklærer Bašta i intervjuet. Situasjonen i landet er nemlig katastrofal. Bruttonasjonalprodukt pr innbygger er som i land som Marokko, Angola eller Filippinene. I Europa er det bare ett land der den økonomiske situasjonen er verre, Moldova. Helsesituasjonen er som i et uland, og farlige smittsomme sykdommer er i ferd med å spre seg. Nedgangen i folketallet har vært dramatisk. Da Ukraina ble en selvstendig stat i 1991, bodde det 52 millioner mennesker i landet. Idag (etter at 2,4 millioner krimbeboere i 2014 valgte å knytte seg til Russland) er folketallet 42 millioner.

Sosial virkelighet i dagens Ukraina.

Selv om de til tider overdriver, har russiske politologer rett når de snakker om afrikanisering av Ukraina, fortsetter Bašta. Korrupsjon og kriminalitet gjennomsyrer samfunnet. Enkelte av oligarkene har skapt sine privatarmeer. Infrastrukturen er falleferdig, og staten er i ferd med å ødelegges.

Som svar på et spørsmål om hvorvidt det er mulig å redde Ukraina ved hjelp av føderalisering, erklærer Bašta at føderalisering neppe lenger er mulig, og at dette gjør at et statlig sammenbrudd på ingen måte kan utelukkes. Dagens ukrainske makthavere er tilhengere av en sentralisert stat og betrakter ethvert forslag om føderalisering som forbrytersk. Resultatet er at Kiev på grunn av konflikter med nasjonale minoriteter har et anstrengt forhold ikke bare til Russland, men også til Ungarn, Polen, Romania, Moldova og Hviterussland. Bare forholdet til Slovakia er normalt.

Den russiske anneksjonen av Krim burde være en advarsel til Kiev-regimet, fortsetter Bašta. Forsvar av nasjonale minoriteter er et kraftig argument til støtte for grenserevisjoner. På den annen side er den ødelagte økonomien paradoksalt nok et vern mot at nabostatene skal gjøre krav på deler av Ukrainas territorium. Enhver anneksjon vil nødvendiggjøre enorme summer til oppbygging av det annekterte området. Nabostatene vil derfor tenke seg godt om før de annekterer deler av Ukraina, slik den russiske ledelsen idag funderer på hva den skal gjøre med Donbass.

På spørsmål om det som foregår i Ukraina, også kan komme til å skje i Tsjekkia, svarer Bašta at han ser tegn til hva han betegner som ukrainifisering av tsjekkisk politikk og næringsliv, nemlig at visse partier viser tendenser til å forsvare interessene til sine oligarkiske eiere. Men dette er bare tendenser og noe det er mulig å bekjempe.

På vei til jordbærplukking og toalettvasking i EU.

Hva med den kommende visumfriheten for ukrainere som ønsker å besøke EU-land? Dersom antallet personer som daglig krysser grensen, øker fra 100 000 til 120 000 som et resultat av visumfriheten, slik ukrainske myndigheter regner med, vil dette ifølge Bašta ikke være noe problem. Men samtidig viser han til en meningsmåling der 60 prosent av ungdommen erklærer at de vil emigrere dersom den økonomiske situasjonen i hjemlandet kraftig forverrer seg. Og siden et totalt sammenbrudd i Ukraina er sannsynlig, er dette noe omverdenen må være forberedt på.

Intervjuet med Bašta er viktig. Bašta, en tidligere opposisjonell og undertegner av Charta 77, kan ikke beskyldes for å være noen Kreml-agent, snarere tvert imot. Når han snakker om et sannsynlig sammenbrudd i Ukraina, er det grunn til å ta ham på alvor. Synspunktene Bašta gir uttrykk for, bør oppfattes som et uttrykk for uroen eliten i de sentraleuropeiske statene sannsynligvis har i forhold til utviklingen i Ukraina. Dersom Ukraina bryter totalt sammen, er det landets nabostater som i første rekke vil oppleve konsekvensene, blant annet i form av masseflukt.

Bašta setter ord på Ukrainas tragedie. En gang var ukrainerne borgere av Sovjetunionen, en mektig og respektert stat som sendte det første menneske ut i verdensrommet, opplevde enorme triumfer innen vitenskap, sport og kultur og langt på vei klarte å skape et harmonisk, velstående og egalitært samfunn. Etter oppnåelsen av uavhengighet i 1991 har ukrainerne blitt utplyndret av den fremvoksende klassen av oligarker, vitenskap og utdanning har forfalt, og økonomien har stagnert og etter statskuppet i 2014 nærmest brutt sammen. Alt ukrainerne idag kan drømme om, er å skrape sammen 2000 euro slik at de i 90 dager kan jobbe svart i EU og la seg utbytte på det groveste. Stakkars mennesker.

Les en russisk oversettelse av intervjuet med Jaroslav Bašta her.

Les mer om det anstrengte forholdet mellom Polen og Ukraina her.

Trykket i Friheten 24. juni 2017.