Totalt sammenbrudd?

Jaroslav Bašta, tidligere tsjekkisk ambassadør i Kiev.

I et intervju i Parlamentni listy for et par dager siden advarer Jaroslav Bašta, tidligere tsjekkisk ambassadør i Kiev, om et totalt sammenbrudd i Ukraina og følgene av et slikt sammenbrudd for landets nabostater. Dette intervjuet er så interessant at det fortjener å bli videreformidlet.

At vestlige massemedier har sluttet å beskjeftige seg med Ukraina er knapt til å undres over, erklærer Bašta i intervjuet. Situasjonen i landet er nemlig katastrofal. Bruttonasjonalprodukt pr innbygger er som i land som Marokko, Angola eller Filippinene. I Europa er det bare ett land der den økonomiske situasjonen er verre, Moldova. Helsesituasjonen er som i et uland, og farlige smittsomme sykdommer er i ferd med å spre seg. Nedgangen i folketallet har vært dramatisk. Da Ukraina ble en selvstendig stat i 1991, bodde det 52 millioner mennesker i landet. Idag (etter at 2,4 millioner krimbeboere i 2014 valgte å knytte seg til Russland) er folketallet 42 millioner.

Sosial virkelighet i dagens Ukraina.

Selv om de til tider overdriver, har russiske politologer rett når de snakker om afrikanisering av Ukraina, fortsetter Bašta. Korrupsjon og kriminalitet gjennomsyrer samfunnet. Enkelte av oligarkene har skapt sine privatarmeer. Infrastrukturen er falleferdig, og staten er i ferd med å ødelegges.

Som svar på et spørsmål om hvorvidt det er mulig å redde Ukraina ved hjelp av føderalisering, erklærer Bašta at føderalisering neppe lenger er mulig, og at dette gjør at et statlig sammenbrudd på ingen måte kan utelukkes. Dagens ukrainske makthavere er tilhengere av en sentralisert stat og betrakter ethvert forslag om føderalisering som forbrytersk. Resultatet er at Kiev på grunn av konflikter med nasjonale minoriteter har et anstrengt forhold ikke bare til Russland, men også til Ungarn, Polen, Romania, Moldova og Hviterussland. Bare forholdet til Slovakia er normalt.

Den russiske anneksjonen av Krim burde være en advarsel til Kiev-regimet, fortsetter Bašta. Forsvar av nasjonale minoriteter er et kraftig argument til støtte for grenserevisjoner. På den annen side er den ødelagte økonomien paradoksalt nok et vern mot at nabostatene skal gjøre krav på deler av Ukrainas territorium. Enhver anneksjon vil nødvendiggjøre enorme summer til oppbygging av det annekterte området. Nabostatene vil derfor tenke seg godt om før de annekterer deler av Ukraina, slik den russiske ledelsen idag funderer på hva den skal gjøre med Donbass.

På spørsmål om det som foregår i Ukraina, også kan komme til å skje i Tsjekkia, svarer Bašta at han ser tegn til hva han betegner som ukrainifisering av tsjekkisk politikk og næringsliv, nemlig at visse partier viser tendenser til å forsvare interessene til sine oligarkiske eiere. Men dette er bare tendenser og noe det er mulig å bekjempe.

På vei til jordbærplukking og toalettvasking i EU.

Hva med den kommende visumfriheten for ukrainere som ønsker å besøke EU-land? Dersom antallet personer som daglig krysser grensen, øker fra 100 000 til 120 000 som et resultat av visumfriheten, slik ukrainske myndigheter regner med, vil dette ifølge Bašta ikke være noe problem. Men samtidig viser han til en meningsmåling der 60 prosent av ungdommen erklærer at de vil emigrere dersom den økonomiske situasjonen i hjemlandet kraftig forverrer seg. Og siden et totalt sammenbrudd i Ukraina er sannsynlig, er dette noe omverdenen må være forberedt på.

Intervjuet med Bašta er viktig. Bašta, en tidligere opposisjonell og undertegner av Charta 77, kan ikke beskyldes for å være noen Kreml-agent, snarere tvert imot. Når han snakker om et sannsynlig sammenbrudd i Ukraina, er det grunn til å ta ham på alvor. Synspunktene Bašta gir uttrykk for, bør oppfattes som et uttrykk for uroen eliten i de sentraleuropeiske statene sannsynligvis har i forhold til utviklingen i Ukraina. Dersom Ukraina bryter totalt sammen, er det landets nabostater som i første rekke vil oppleve konsekvensene, blant annet i form av masseflukt.

Bašta setter ord på Ukrainas tragedie. En gang var ukrainerne borgere av Sovjetunionen, en mektig og respektert stat som sendte det første menneske ut i verdensrommet, opplevde enorme triumfer innen vitenskap, sport og kultur og langt på vei klarte å skape et harmonisk, velstående og egalitært samfunn. Etter oppnåelsen av uavhengighet i 1991 har ukrainerne blitt utplyndret av den fremvoksende klassen av oligarker, vitenskap og utdanning har forfalt, og økonomien har stagnert og etter statskuppet i 2014 nærmest brutt sammen. Alt ukrainerne idag kan drømme om, er å skrape sammen 2000 euro slik at de i 90 dager kan jobbe svart i EU og la seg utbytte på det groveste. Stakkars mennesker.

Les en russisk oversettelse av intervjuet med Jaroslav Bašta her.

Les mer om det anstrengte forholdet mellom Polen og Ukraina her.

Trykket i Friheten 24. juni 2017.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

9 svar til Totalt sammenbrudd?

  1. Krigen med Russland er en viktig årsak til den dårlige økonomien. Russland ønsker også å etablere rørledninger for gass som ikke ligger på ukrainsk territorium, hvilket vil innebære tap av inntekter for Ukraina. Jeg vil tro at Putin gjerne ser at Ukraina utarmes slik at grunnlag for en ny revolusjon.

    For øvrig er det vel sannsynlig USAs ledelse skjønte at støtten til statskuppet i 14 ville bli en del i en kjede av begivenheter som ville være forferdelig for folket i Ukraina.

    Lik

    • Takk for kommentar. Du har rett i at det idag foregår et geopolitisk spill om Ukraina som påfører befolkningen i landet store lidelser. At Putin og den russiske ledelsen arbeider for at det russiskfiendtlige Kiev-regimet skal bli styrtet sier seg selv. Skylden for den ukrainske tragedien påhviler etter min mening Tyskland og EU som avviste trekantarrangementet mellom EU, Russland og Ukraina Putin prøvde å få til. Slik jeg ser det, gikk Tyskland og EU i en amerikansk felle da man i 2013-14 besluttet seg for å støtte opprøret mot Viktor Janukovitsj. Dagens konflikt mellom EU og Russland er det bare amerikanerne som tjener på.

      Lik

  2. Per E Nordmo sier:

    Basta måtte trekke seg som ambassadør i 2011. Det gjaldt storstilt salg av visa til Tsjekkoslovakia. Til tross for store utfordringer ligger det en stor ironi at Putins aggressive innblanding i ukrainske forhold har ført til en sterkere nasjonalfølelse. Et viktig element i dette er antipati i forhold til Russland

    Lik

    • Takk for kommentar. Du har rett i at konflikten mellom Ukraina og Russland har styrket den vestukrainske/galiciske nasjonalismen. På den annen side er Kiev-regimet kraftig upopulært i det sentrale og østlige Ukraina, og økonomien er i oppløsning. Hvorvidt Kiev-regimet vil overleve virker usikkert.
      Jeg inviterer deg og andre til lanseringen av min bok «Ukrainas historie» i Eldorado bokhandel, Torggata 9 A, tirsdag 20. juni klokken 1800.
      Velkommen!

      Lik

      • Takk for invitasjonen. Først nasjonal identitet: i følge siste undersøkelser identifiserer 92 % av befolkningen seg som ukrainere. Det er en markant økning i forhold til 2015 (86 %). Dette er en viktig forutsetning for politisk stabilitet. Ja, den sittende administrasjonen i Kyiev scorer lavt på meningsmålinger og tilliten til det politiske systemet er fortsatt lavt, men det er ikke ensbetydende med systemsammenbrudd. Et viktig element er fremveksten av en rekke frivillige organisasjoner på en rekke områder. På mange felt kommer det offentlige apparatet til kort, men det kompenseres i stor grad av bidrag fra de mange samfunnsbevisste borgere. Dette vil holde landet sammen inntil det politiske og administrative systemet reformeres.

        Lik

  3. Olaf sier:

    Til Bjørn D. Nistad: det hadde vært så utrolig mye bedre om du hadde fulgt med på Ukrainsk innenrikspolitikk og økonomi. Denne Jaroslav Basta har nok ikke fulgt med i timen i den senere tid, dersom hans innlegg er av ny dato. DFen økonomiske utvikling er faktisk i bedring, det gjelder både budsjettbalanse, GDP og valutastyrke. På alle disse områder er Ukrainsk utvikling bedre enn hos den forkrøplede økonomien i Russland. Men lakeier av Putin har ikke for vane å gi honnør til Ukraina når de har fremgang. Da pøser de heller på med gamle røverhistorier. Så Nistad: slutt å hoste opp fake-news om et land du overhodet ikke kjenner. Men kommer du til Ukraina, så skal jeg vise deg hvordan landets utvikling er, sett fra mitt ståsted i Poltava.

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Donbass integreres i Russland | Kaleidoskop

  5. Tilbaketråkk: Bjørn D Nistad: Det går mot integrering av Donbass i Russland | Derimot

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s