En betimelig advarsel

det-var-russerne-somDen russiske ambassaden offentliggjorde 17. februar en pressemelding der forholdet mellom Norge og Russland karakteriseres som utilfredsstillende. Konkret peker pressemeldingen på at norske myndigheter i strid med Svalbardtraktaten har erklært at personer som står på vestlige sanksjonslister, ikke har adgang til Svalbard, at norske myndigheter har opptrådt provoserende ved å søke om visum for to politikere de visste at stod på en liste over personer som er nektet innreise til Russland, og at det med myndighetenes hjelp er pisket opp et antirussisk hysteri i Norge.

Videre heter det at man fra russisk side ikke er villig til å samarbeide på utvalgte områder når norske myndigheter bedriver en antirussisk politikk.

Dette er en advarsel norske myndigheter burde ta på alvor.

At norske myndigheter bedriver et farlig spill ved å bryte Svalbardtraktaten og nekte russiske statsborgere adgang til Svalbard skriver jeg om her.

Å søke om visum for to personer man visste at stod på en liste over personer som er nektet adgang til Russland, kan ikke oppfattes som noe annet enn en provokasjon.

At norske myndigheter har bidratt til å frembringe antirussiske holdninger, for ikke å si et antirussisk hysteri er dessverre sant. Absurde påstander om hackervirksomhet, mulige forsøk på å påvirke det kommende stortingsvalget, spredning av falske nyheter med mer fremføres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), forsvaret og andre offentlige organer. Fremtredende politikere bedriver en antirussisk retorikk. Pressen nærmest demoniserer Putin, russiske myndigheter og Russland.

Norske myndigheter tror tilsynelatende at de kan tillate seg hva som helst i forhold til Russland, og de slår om seg med en antirussisk retorikk som trolig er myntet på et hjemlig publikum. Dette skyldes sannsynligvis to forhold:

1) Vi tror at vi kan tillate oss hva som helst fordi vi er alliert med USA, slik at amerikanerne vil komme og hjelpe oss dersom vi roter oss inn i konflikter med andre land.

2) Vi tror at siden vi har olje og gass (penger fra himmelen) behøver vi ikke å tenke på hvordan vi skal selge våre varer og tjenester til resten av verden.

Begge disse postulatene kan diskuteres.

Vi har ingen garanti for at USA eller noen andre vil komme oss til unnsetning dersom vi roter oss inn i en konflikt med atomvåpenmakten Russland. Kanskje hadde vi en slik garanti under den kalde krigen, men det er tvilsomt om den gjelder idag.

Med en oljepris på over 100 dollar pr fat kunne vi tillate oss å kritisere forholdene i andre land, støtte menneskerettighetsorganisasjoner, pådra oss en konflikt med Kina ved en provoserende fredspristildeling og liknende. Idag er olje- og gassprisen langt lavere, og vi er nødt til å utvikle vår eksportindustri og å finne nye markeder. Da er konflikter med andre land det siste vi trenger.

Norske myndigheter beklaget nylig tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Det var et positivt uttrykk for at de erkjente hvilken situasjon vi befinner oss i – og trakk de nødvendige konklusjoner. Neste steg burde være at de sluttet å kommentere forholdene i andre land og avviklet støtten til menneskerettighetsorganisasjoner. Skal vi erobre nye markeder, kan vi ikke finansiere organisasjoner som forteller folk i andre deler av verden hvordan de bør oppføre seg hjemme hos seg selv.

Norske bedrifter har trolig tapt flere titalls milliarder kroner på grunn av vår tilslutning til det vestlige sanksjonsregimet mot Russland. I februar 2016 publiserte Klassekampen en artikkel om at fiskerinæringen årlig taper 6–7 milliarder kroner på grunn av sanksjonskrigen med Russland.  Dertil kommer tapene til petroleumsnæringen, verkstedsindustrien og andre næringer.

Som Nato-land med begrenset suverenitet var Norge tvunget til å slutte seg til de vestlige sanksjonene mot Russland etter den russiske annekteringen av Krim i 2014. Den antirussiske retorikken til flere statsråder, en rekke uvennlige symbolhandlinger (avslag på et russisk ønske om hjelp til å heve et krigsfly fra annen verdenskrig og liknende) og ikke minst tildelingen av stridsrasjoner til Kiev-regimet, og dermed støtte til ”antiterroroperasjonen” mot befolkningen i Øst-Ukraina, derimot, var unødvendig og provoserende. Ingen andre europeiske land forsynte Kiev-regimet med stridsrasjoner. Hvorfor i himmelens navn gjorde vi det?

Italia, Ungarn og andre europeiske land har invitert Putin på statsbesøk, sendt delegasjoner til Moskva, beklaget sanksjonskrigen mellom Vesten og Russland og liknende. Dette blir selvsagt lagt merke til i Moskva, og det betyr at når sanksjoner og motsanksjoner en dag blir opphevd, vil disse landene bli invitert til å inngå lukrative kontrakter med russerne. Slike kontrakter vil vi måtte se langt etter.

Ikke minst burde våre myndigheter ha tenkt på olje- og gassnæringen og verkstedsindustrien

I 2010 inngikk Norge en dårlig avtale med Russland om deling av Barentshavet ved at man fra norsk side oppgav midtlinjeprinsippet. Grunnen til at norske myndigheter inngikk denne avtalen fremfor å vente på at midtlinjeprinsippet var blitt gjeldende folkerett, var trolig et ønske om å sikre norske selskaper adgang til russisk sokkel. Norsk olje- og gassindustris fremtid lå i Russland, het det den gang. Ved sin provoserende atferd har norske myndigheter trolig sørget for at norsk næringsliv ikke vil få adgang til russisk sokkel. Russerne vil selv utvikle den fornødne kompetanse, eller de vil samarbeide med Kina og andre vennligsinnede land.

På grunn av norske myndigheters dumhet og provokasjoner har vi altså trolig ofret store deler av Barentshavet uten å få noe igjen for det, og berøvet oss selv store inntekter og titusener av arbeidsplasser.

Norske myndigheter burde ta advarselen fra den russiske ambassaden på alvor. Dessverre er det lite som tyder på at de vil gjøre det.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Norsk-russiske forhold. Bokmerk permalenken.

4 svar til En betimelig advarsel

  1. Hans Thomas Waaler sier:

    Hvem har interesse av nåværende Nato-drevet politikk overfor Russland:
    VÅPENINDUSTRIEN!!

    Liker

  2. Hanne Nabintu Herland sier:

    Hei Bjørn,

    Jeg begynner nå et omfattende prosjekt «Herland rapporten» som skal samtale med mennesker som har noe å fortelle, samt at jeg jevnlig kommer med rapporter på hva som skjer i verden, sett fra en annerledes vinkel som bryter totalt – vil jeg tro – med dagens norske offentlighet.

    Jeg ville gjerne samtale med Russisk opplysningssenter og intervjue deg i dette segmentet, et 25 minutters intervju om Russland og Norges forhold til Russland, sett i lys av din siste artikkel og dette med norsk visumnekt etc samt Russlands pressemelding som nå laget så mye støy.

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/her-er-hele-russlands-pressemelding/a/23927923/

    Kind regards,

    Hanne Nabintu Herland
    Historian of religions, author, TV producer
    Postbox 4041 Dreggen,
    5835 Norway

    The Herland Report
    http://www.hannenabintuherland.com
    ConCerva Productions
    Email – hannenabintuherland@outlook.com

    Facebook – Norwegian/norsk
    Facebook – The Herland Report English
    Twitter @HanneNabintuHer
    Youtube

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s