Nabokrangel med uhyggelig forhistorie

Polske graver vandalisert av ukrainske høyreekstremister.

Polske graver vandalisert av ukrainske høyreekstremister.

Den 10. desember i fjor fant det i Przemysl, en by i det sørlige Polen like ved grensen til Ukraina, sted en marsj til ære for de polske deltakerne i den polsk-ukrainske krigen i 1918–19, som endte med at Øst-Galicia ble inkorporert i den etter første verdenskrig gjenopprettede polske staten. Blant marsjdeltakerne, som skal ha ropt ”Død over ukrainerne”, var borgermesteren i Przemysl, Robert Choma. I etterkant av marsjen ble Choma nektet innreise til Ukraina i fem år.

Etter polske protester ble innreiseforbudet for Choma opphevd. Marsjen i Przemysl og innreiseforbudet for borgermesteren inngår imidlertid i en serie med hendelser som vitner om et stadig dårligere forhold mellom Polen og Ukraina, kan Lenta.ru opplyse.

Den 10. januar i år ble et minnesmerke over de mellom 500 og 1200 polakkene som SS-divisjonen Galizien og ukrainske nasjonalister i februar 1944 massakrerte i Guta Penjats’ka (den gang Huta Pieniacka) i dagens Vest-Ukraina, sprengt i stykker. Og den 25. januar ble en minnelund utenfor Kiev der polakker som ble drept i Stalin-tiden er gravlagt, tilgriset av slagord til støtte for ukrainske nasjonalister og fascister.

I Rzeszow i Sør-Polen ble tre ukrainske studenter for noen dager siden banket opp etter at de var havnet i en diskusjon med en gruppe polakker om hvem byen Lviv (Lwow på polsk) tilhørte.

Det historiske bakteppet for disse hendelsene er den århundrelange konflikten mellom polakker og østslavere i området som i dag utgjør Ukraina. Denne konflikten toppet seg under annen verdenskrig da ukrainske nasjonalister tilknyttet terrororganisasjonen UPA (Den ukrainske opprørsarmé) i 1943–44 massakrerte 60–100 000 polakker i Volynia og Øst-Galicia og drev hundretusener på flukt. Og som et etterspill til massemyrderiene fant det i 1944–46 sted en storstilt befolkningsutveksling mellom Polen og den ukrainske sovjetrepublikken der 1,5 millioner polakker ble flyttet fra Volynia og Øst-Galicia til Polen, mens 500 000 ukrainere drog fra Polen til den ukrainske sovjetrepublikken.

I juli 2016 vedtok den polske Sejmen, til bestyrtelse for makthaverne i Kiev, at UPAs massedrap på den polske befolkningen i Volynia og Galicia under annen verdenskrig hadde vært folkemord.

For dagens ukrainske regime var UPA-aktivistene patrioter. Og i mai 2015 fikk det vedtatt lover som gjorde det straffbart å kritisere UPA og andre av 1930- og 1940-tallets ukrainske nasjonalistorganisasjoner.

Trolig kan vi vente oss flere konflikter mellom Polen og Ukraina i tiden fremover. Begge landene styres i dag av nasjonalister, de polske er riktignok langt mindre ytterliggående enn de ukrainske. Begge landene har en vanskelig historie, og begge oppfatter seg som ofre for mektige naboer. Mange polakker betrakter dessuten dagens Vest-Ukraina som polsk territorium.

Dertil kommer at hundretusener av ukrainere i dag arbeider i Polen eller livnærer seg med tuskhandel med sine polske naboer – med de spenninger og problemer som da gjerne oppstår. Vinteren 2016 foreslo en gruppe polske parlamentarikere å bygge et grensegjerde mot Ukraina, angivelig som et tiltak for å stanse en mulig flyktningtilstrømning fra Midtøsten og Asia via Ukraina.

Høsten 2016 vedtok Sejmen og Radaen i Kiev en «Erklæring om minne og solidaritet» der det hevdes at annen verdenskrig ble utløst ved at to totalitære regimer, Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, i august 1939 inngikk den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten. Denne erklæringen var ikke bare et uttrykk for Warszawas og Kievs negative syn på Sovjetunionen, men representerte utvilsomt også et forsøk på å bilegge konfliktene mellom polakker og ukrainere knyttet til annen verdenskrig ved å gi Moskva skylden for krigen.

Gitt at mange polakker betrakter områdene Polen som en følge av annen verdenskrig måtte avstå til Sovjetunionen, som polsk territorium, og flere hundre tusen polakker mener at de har krav på eiendommer i Ukraina, er det imidlertid grunn til å spørre hvor klokt det fra ukrainsk side var å vedta en erklæring som undergraver den internasjonale orden som ble etablert som en følge av annen verdenskrig.

Se nyhetsbrev av 13. november 2016 for en vurdering av «Erklæring om minne og solidaritet».

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

3 svar til Nabokrangel med uhyggelig forhistorie

  1. Tilbaketråkk: Den ukrainske fascismen | Kaleidoskop

  2. Tilbaketråkk: Totalt sammenbrudd? | Kaleidoskop

  3. Tilbaketråkk: En besværlig massakre | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s