Vi gjør krav på hele Ukraina

Folkerepublikken Donetsks leder, Aleksandr Zakhartsjenko.

Folkerepublikken Donetsks leder, Aleksandr Zakhartsjenko.

Noen dager før innsettelsen av Donald Trump som president, nærmere bestemt 17. januar 2017, ankom toppledelsen i Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk Krim for å delta i markeringen av 363-årsjubileet for unionen mellom Russland og Ukraina i Perejaslav i 1654. Besøket, som ble organisert av organisasjonen Russisk enhet, er et klart uttrykk for at man fra russisk side ikke er villig til å ofre befolkningen i Øst-Ukraina i et storpolitisk spill – og er dermed et klart signal til den kommende amerikanske administrasjonen.

På en pressekonferanse i tilknytning til besøket uttalte Aleksandr Zakhartsjenko, Folkerepublikken Donetsks statsminister, at Krim var et forbilde for befolkningen i Øst-Ukraina: ”Vi misunner på en god måte dere på Krim for at dere allerede har tilbakelagt dette stykket av veien. Men dere har gått opp veien for oss. Vi følger etter med små skritt, men vi vet hva vi går mot.”

Zakhartsjenko erklærte også at Krim burde være et passende sted for undertegnelsen av en ny unionsavtale mellom Russland og Ukraina. Og han gav uttrykk for at en ny russisk-ukrainsk union i så fall burde omfatte ikke bare Øst-Ukraina, men hele Ukraina:

”Dersom en ny Perejaslavskaja rada skal finne sted, mener jeg vi bør gjøre krav på hele Ukrainas territorium.”

På pressekonferansen deltok også et medlem av Dumaen i Russland, Andrej Kozenko, som lovet støtte til Donetsk og Lugansk, og som med referanse til Unionen i Perejaslav uttalte at ”historien gjentar seg”.

Sitt syn på muligheten for en forening med Russland gav også en anonym kilde tilknyttet styringsapparatet i Folkerepublikken Donetsk uttrykk for, ifølge Gazeta.rus referat fra markeringen av den russisk-ukrainske unionen: ”Forhandlingene i Minsk har åpenbart havnet i en blindgate, selv om de har blitt forlenget til 2017. I 2017 forventer vi at det som en følge av ukrainske væpnede provokasjoner vil skje en opptrapping av konflikten, og ’Minsk’ vil bli uaktuell. Dette vil frembringe forutsetningene for at vi kan slutte oss til Russland på samme måte som Krim allerede i 2018.”

At ledelsen i Donetsk og Lugansk og befolkningen i Øst-Ukraina ønsker en gjenforening med Russland er ingen hemmelighet. Selv vestlige massemedier som Frankfurter Allgemeine Zeitung innrømmer at statskuppet mot Viktor Janukovitsj i 2014 fikk et stort flertall av den østukrainske befolkningen til å støtte et brudd med Kiev. Det oppsiktsvekkende er at toppledelsen i de to folkerepublikkene deltar på en halvoffisiell markering av russisk-ukrainsk enhet på Krim.

Dette kan knapt oppfattes som noe annet enn som et klart signal fra den russiske ledelsen til amerikanerne og andre om at man ikke er villig til å ofre befolkningen i Øst-Ukraina i et storpolitisk spill – for eksempel som motytelse for en vestlig anerkjennelse av gjenforeningen av Krim med Russland i 2014.

At den østukrainske befolkningens drøm om en snarlig gjenforening med Russland skal gå i oppfyllelse er imidlertid tvilsomt. En innlemmelse av Donetsk og Lugansk, og eventuelt andre østukrainske områder, i Russland vil trolig fremprovosere en ukrainsk søknad om Nato-medlemskap. Og til tross for Donald Trumps kritiske uttalelser om den vestlige militæralliansen kan man i Moskva på ingen måte være sikker på at en slik søknad vil bli avvist fra vestlig side.

Fra et russisk synspunkt er det beste at Donetsk og Lugansk på papiret forblir en del av Ukraina, samtidig som områdene er kontrollert av russiskvennlige krefter. Da vil de to folkerepublikkene være et håndpant mot ukrainsk tilknytning til Nato og andre vestlige institusjoner.

Det eneste som kan muliggjøre en gjeninnlemmelse av Donetsk og Lugansk i Ukraina, er at det russiskfiendtlige Kiev-regimet blir styrtet, noe som er langt fra usannsynlig gitt den politiske og økonomiske krisen i landet.

Selv etter en styrting av Kiev-regimet og opprettelsen av et russiskvennlig styre er det imidlertid grunn til å tro at befolkningen i Øst-Ukraina vil kreve en eller annen form for autonomi, garantert av Russland, som en forsikring mot eventuelle fremtidige undertrykkelsestiltak fra sentralmaktens side.

Tre års borgerkrig med tusener av drepte, hundretusener av fordrevne og enorme materielle ødeleggelser har satt sine spor.

Trykket i Friheten 2. februar 2017.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

2 svar til Vi gjør krav på hele Ukraina

  1. Tror du Minsk kan bli revitalisert under Trump?

    Liker

    • Takk for spørsmålet. Det er vanskelig å si. Skal Minsk-prosessen overleve, må USA og andre vestlige land presse Kiev-regimet til å overholde inngåtte avtaler. Svært mye vil utvilsomt avhenge av hvilken politikk Trump-administrasjonen vil føre overfor Ukraina. Det gjenstår å se.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s