Traust tale til nasjonen

Vladimir Putin taler til den politiske eliten, religiøse ledere og representanter for presse og offentlighet i Kreml 1. desember 2016.

Vladimir Putin taler til den politiske eliten, religiøse ledere og representanter for presse og offentlighet i Kreml 1. desember 2016.

Vladimir Putins tale til nasjonen 1. desember 2016 var traust og inneholdt ingen oppsiktsvekkende utsagn. Mesteparten av talen dreide seg om sosiale spørsmål, forskning og utdanning og næringsutvikling.

Økning av den menneskelige kapital er målet for vår politikk, erklærte den russiske presidenten. Myndighetenes anstrengelser gikk derfor ut på å forsvare familien og tradisjonelle verdier, på å støtte demografiske programmer, på å bedre folkehelsen og på å fremme utdanning og kultur.

Vi har lyktes i å stanse befolkningsnedgangen og å forvandle denne til befolkningsvekst, og fødselskoeffisienten er i dagens Russland 1,78 barnefødsler pr kvinne, hvilket er høyere enn i de fleste industriland, fremhevet Putin. Deretter trakk han frem tall som viste at helsevesenet var blitt kraftig utbygd i løpet av de foregående årene, blant annet at antallet personer som mottok høyteknologisk medisinsk behandling, var blitt femtendoblet fra 2005 til 2016 (fra 60 000 til 900 000).

Putin snakket også om barn og unge som landets fremtid, og han oppfordret i den anledning lokale myndigheter til å øke bevilgningene til utdanningsformål.

En stor del av Putins tale dreide seg om økonomi. Han påpekte at til tross for dårlige konjunkturer og økonomiske sanksjoner hadde man lyktes i å stanse den økonomiske tilbakegangen, som i 2015 hadde vært på 3,7 prosent av bruttonasjonalproduktet, og å forvandle denne til en beskjeden oppgang på 0,3 prosent i 2016. Videre påpekte han at Russland i løpet av 2016 hadde lyktes i å øke sine valutareserver, og at inflasjonen var blitt redusert fra 12,9 til 5,8 prosent. Og han trakk frem at landbrukssektoren, den tradisjonelle akilleshælen i russisk økonomi, var forvandlet til en vekstnæring som gav større eksportinntekter enn salg av forsvarsmateriell (henholdsvis 16 og 14,5 milliarder dollar). Et annet økonomisk nøkkeltall Putin trakk frem, var oppføring av nye boliger på til sammen 85 millioner kvadratmeter i 2015, noe som overgikk all tidligere boligbygging.

Videre snakket Putin om behovet for å gjøre det lettere å drive næringsvirksomhet, å bekjempe korrupsjon og maktmisbruk og å sikre bedriftene tilgang på kapital ved å styrke bankvesenet. Han trakk også frem behovet for å utvikle høyteknologiske næringer i Russland, og tok til orde for et samarbeid mellom offentlige myndigheter og privat næringsliv for å realisere dette målet.

Utenrikspolitikk berørte Putin bare overflatisk på slutten av sin tale. Han understreket at Russland ønsket samarbeid med andre land basert på respekt for folkeretten og likeverd. Han erklærte at hovedmålet for russisk utenrikspolitikk var å bygge opp en euroasiatisk økonomisk union. Han fremhevet verdien av samarbeid med land som Kina og India. Og han uttrykte håp om samarbeid med USA for å bekjempe internasjonal terrorisme.

Talen etterlot et inntrykk av en selvsikker president med tro på fremtiden. Den knyttet an til de såkalte Mai-dekretene som Putin utstedte da han i mai 2012 igjen tiltrådte presidentembetet, et ambisiøst moderniseringsprogram som blant annet erklærte at det innen 2020 måtte skapes 25 millioner nye arbeidsplasser i høyteknologiske næringer.

Mange hadde utvilsomt forventet av Putin ville si mer om utenrikspolitikk ved å kommentere situasjonen i Ukraina, krigen mot islamistisk terror i Syria og behovet for å avvikle de økonomiske sanksjonene mellom Vesten og Russland. Eller at han ville si noe om Brexit, Donald Trumps valgtriumf og sine forventninger til den nyvalgte amerikanske presidenten. Men Putins taushet var i seg selv talende. Alle vet at Russland i de siste årene har styrket sin utenrikspolitiske posisjon, og at den enpolare, USA-dominerte verden er i ferd med å bryte sammen.

Andre hadde kanskje ønsket at Putin skulle bruke det kommende hundreårsjubileet for den bolsjevikiske makterobringen i 1917 til å skifte vær og vind mellom kommunister og antikommunister i russisk historie og å si noe om dagens Russlands forhold til den sovjetiske og tsaristiske fortiden. Men bortsett fra å mane til samhold avstod Putin fra å kommentere fortiden.

Mange var trolig spente på om Putin ville kommentere den oppsiktsvekkende arrestasjonen av tidligere økonomiminister Aleksej Uljukaev 14. november i år knyttet til korrupsjonsanklager. Men det nærmeste han kom en kommentar, var en understrekning av at det var opp til domstolene å avgjøre om en person var skyldig i korrupsjon og en advarsel mot å gjøre sirkus ut av korrupsjonsanklager mot fremtredende personer.

Ut fra tv-debatter og aviskommentarer å dømme har Putins tale til nasjonen blitt godt mottatt. Samtidig har både kommunistlederen Gennadij Zjuganov og representanter for den liberale opposisjonen advart mot selvtilfredshet og påpekt at Russland er langt fra å skape de millioner av høykvalifiserte jobber Putin har lovet.

Dette innlegget ble publisert i Putin, Russisk økonomi, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

1 svar til Traust tale til nasjonen

  1. Tilbaketråkk: Putin trekker opp kursen | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s