Vi trenger realistiske ledere som Putin

V. V. Putin og Bashar al-Assad. Kreml 21.oktober 2015.

V. V. Putin og Bashar al-Assad. Kreml 21.oktober 2015.

Takket være russisk flystøtte er Assad-regimet i ferd med å nedkjempe IS og andre islamistiske terrorgrupper. USA og EU fordømmer Russlands opptreden. Det viser at vestlige ledere, i motsetning til Vladimir Putin og russiske myndigheter, ikke har forstått hva som står på spill i Syria. Forhåpentligvis vil Donald Trump innta en mer realistisk holdning til problemene i Midtøsten og islamistisk terrorisme.

Dersom IS og andre islamistiske terrorgrupper ikke blir nedkjempet i Syria og Irak, vil islamistisk fundamentalisme og terrorisme spre seg til resten av Midtøsten, og derfra til Europa, Afrika, Sentral-Asia og andre regioner. I så fall vil europeiske byer kunne bli forvandlet til krigssoner, og det vil bli nødvendig å gå til full krig mot islamistene på mange kontinenter for å nedkjempe dem, med hundretusener eller millioner av drepte mennesker som resultat. Kanskje vil det til og med bli nødvendig å bruke atomvåpen.

Dersom IS og lignende grupperinger ikke blir nedkjempet, åpner det for apokalyptiske scenarioer.

Russland har erfaring med den islamistiske trusselen i form av to tsjetsjeniakriger på 1990- og 2000-tallet. Her er hva Putin sier om denne trusselen i sin halvoffisielle biografi, Første person (2000): ”Hard, til og med grusom, sier alle – lite hyggelige epiteter. Men jeg var aldri ett sekund i tvil om, og for elementært opplyste mennesker burde det for lengst være klart, at Tsjetsjenia ikke bare dreier seg om uavhengighet for selve Tsjetsjenia. Det ville ha blitt brukt som plattform for videre angrep på Russland. [- – -] Hele Kaukasus ville ha gått tapt, det er klart. Dagestan, Ingusjetia og deretter oppover Volga – Basjkortostan, Tatarstan. [- – -] Hvor mange flyktninger ville Europa og Amerika kunne ta imot om det hele utviklet seg på denne måten, tenkte jeg. [- – -] Og da jeg begynte å sammenligne omfanget av en mulig tragedie med det som vi i dag har der [i Tsjetsjenia], var jeg ikke i ett sekund i tvil om at vi må handle som nå, kanskje enda hardere.”

Til tross for flyktningkrisen og terrorangrep i flere europeiske byer er denne realismen fraværende hos europeiske politikere og kommentatorer. De opptrer som om Syria befant seg på en annen klode, slik at utfallet av den syriske borgerkrigen ikke vil få noen konsekvenser for Europa. Og de fordømmer det de fremstiller som overdreven maktbruk fra Assad-regimets og Russlands side.

USA er beskyttet mot den islamistiske trusselen av to verdenshav. Og det bor langt færre muslimer i USA enn i Europa. For å realisere sine geopolitiske ambisjoner kan amerikanske myndigheter derfor tillate seg å invadere Irak, støtte et terroristisk opprør i Syria og på andre måter skape krig, kaos og elendighet i Midtøsten, med fremveksten av islamisme som resultat. Obama-administrasjonen har støttet islamister, som amerikanerne har trodd at de har kunnet kontrollere. Dersom Trump bryter med denne politikken og støtter Assad-regimets og Russlands krig mot de islamistiske terroristene, gir det håp om at den islamistiske trusselen kan nedkjempes.

Assad-regimet og dets russiske støttespillere har strukket seg langt for å unngå en humanitær katastrofe i Aleppo og andre beleirede syriske byer. De har tilbudt bombestans, fritt leide for hjelpekonvoier og opprettelse av fluktruter for sivilbefolkningen. Og de har ensidig erklært våpenhvile og bombestans, selv om dette har gitt terroristene mulighet til å forsterke sine posisjoner.

Hatkampanjen som føres mot Assad-regimet og dets allierte, er skremmende. Objektivt sett er den en støtte til terroristene. Vestlige journalister evner tilsynelatende ikke annet enn å presentere tåredryppende historier som den om gutten i ambulansen. At Syria var et velfungerende og velstående land der folk med ulik religion og kultur levde fredelig sammen, og at det var USA, Tyrkia og diverse reaksjonære araberstater som kastet landet ut i borgerkrig og oppløsning ved å støtte et terroristisk opprør mot Assad-regimet, nevner de ikke gjerne.

Beleiringen av Aleppo og andre opprørskontrollerte syriske byer kan sammenlignes med sanitære tiltak i forhold til pestrammede områder. For å hindre at smitten sprer seg er det nødvendig å innføre karantene rundt områdene. Å hjelpe folk med å bryte karantenen er ikke humanisme, men en forbrytelse siden smitten dermed vil bli spredt til et større område med flere døde som resultat.

Vi trenger realistiske ledere som Putin som forstår hvilken dødelig trussel bevegelser som IS utgjør, og som tar de nødvendige forhåndsreglene. Bare slike ledere kan redde oss fra barbariet.

Trykket i Adresseavisen 14. november 2016.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Midtøsten. Bokmerk permalenken.

3 svar til Vi trenger realistiske ledere som Putin

  1. Tilbaketråkk: Løgnene om Syria | Kaleidoskop

  2. Aase Vig Berget. sier:

    Jeg leser dine innslag med interesse og videresender dem til bekjente. Takk.
    Du gir oss mulighet til å se fra andre sider enn det media viser.
    I går la vi blomster ved porten til den russiske ambassaden.

    Liker

  3. Tilbaketråkk: Gi Putin fredsprisen | Kaleidoskop

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s