Maktkamp i Kiev

Valerija Gontareva.

Sist tirsdag leverte Igor Lutsenko, radarepresentant og tilhenger av Julija Timosjenko, en anmeldelse av styret for Ukrainas nasjonalbank til antikorrupsjonskomiteen i Kiev. Sammen med Lutsenko opptrådte en gruppe angivelig bedratte bankkunder som krevde å få sine innskudd tilbake. Denne aksjonen tolkes som et ledd i den ukrainske opposisjonens bestrebelser på å fremtvinge nyvalg.

Direktøren for Ukrainas nasjonalbank, Valerija Gontareva, utnevnt sommeren 2014, regnes som en alliert av Ukrainas nåværende president, Petro Porosjenko. Ifølge kritikerne skal Gontarova ha opptrådt uprofesjonelt og vært involvert i korrupsjon. Angrepene på Gontareva ledes av medlemmer av Julija Timosjenkos parti, Bat’kivsjtsjina (Fedrelandet). Men blant de 35 personene som stod bak anmeldelsen av Gontareva til antikorrupsjonskomiteen, er også representanter for flere andre partier, inklusive Porosjenkos parti, Petro Porosjenkos blokk. Den drivende kraften bak kampanjen mot Gontareva antas å være Sergej Taruta, en oligark og tidligere guvernør for Donetsk-oblast som regnes som en av de mektigste personene i ukrainsk politikk. For noen uker siden delte han ut en brosjyre med anklager mot Gontareva til representanter for Det internasjonale pengefond.

Gontareva på sin side har anmeldt Taruta til påtalemyndigheten for diskreditering av Nasjonalbankens virksomhet.

Analytikere er enige om at et ønske om å svekke Porosjenko og å fremtvinge nyvalg ligger bak angrepene på Gontareva. Porosjenko og hans parti støttes ifølge meningsmålinger bare av et par prosent av den ukrainske befolkningen, og nyvalg antas derfor å kunne føre til et maktskifte.

Siden en avsettelse av Gontareva vil bli oppfattet som et svakhetstegn, vil Porosjenko neppe kvitte seg med sentralbanksjefen.

Striden om Gontareva må relateres til den håpløse økonomiske situasjonen Ukraina befinner seg i. I 2014 ble Ukrainas bruttonasjonalprodukt redusert med 6,8 %, og i 2015 med 10.4 %. Et stort antall bedrifter har gått konkurs, og titusener av arbeidere har mistet jobben. Offentlig ansatte har blitt sagt opp, tjenestetilbudet til befolkningen har blitt redusert, og prisene på kommunale tjenester har blitt mangedoblet. I løpet av de to siste årene har verdien av grivnaen blitt redusert med 70 %

En del av dette uføret er at flere titalls banker ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Noen av disse bankene har Nasjonalbanken tilført nye midler; andre har den tvunget til å innstille virksomheten. Et par bankeiere har flyktet til utlandet etter å ha mottatt store summer fra Nasjonalbanken.

Mange har spådd et folkeopprør, en ny maidan, mot dagens upopulære ukrainske regime høsten 2016. Når et slikt opprør til nå har uteblitt, er forklaringen trolig en generell mistillit til politikere og en økende apati i befolkningen.

Petro Porosjenkos regime vil sannsynligvis overleve denne høsten. Spørsmålet er hva som vil skje våren 2017. Gitt Kiev-regimets konfliktfylte forhold til Russland, en økonomisk krise og et Europa som har nok med sine egne problemer, er det lite som tyder på at vanlige ukrainere vil få det bedre. Og en gang må deres tålmodighet, oppgitthet og apati ta slutt.

Trykket i Friheten 24. november 2016.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s