Skandalerettssak

Dmitrij Jazov.

I Litauen pågår for tiden en rettssak mot personer som er anklaget for deltakelse i ”Hendelsene 13. januar”. 65 personer er tiltalt for drap og andre forbrytelser knyttet til sovjetiske sikkerhetsstyrkers storming av tv-tårnet i Vilnius 13. januar 1991, da 14 litauere omkom. Denne rettssaken kan ikke betegnes som noe annet enn en skandale og et propagandashow.

Blant de tiltalte er den 92-årige tidligere sovjetiske forsvarsministeren Dmitrij Jazov som er tiltalt for anslag mot Litauens uavhengighet og konstitusjonelle orden. Problemet med denne tiltalen er at det 13. januar 1991 ikke fantes noen litauisk stat og følgelig heller ingen uavhengighet og konstitusjonell orden Jazov kunne ha gjort anslag mot. En uavhengig litauisk stat oppstod først 6. september 1991 da Sovjetunionen anerkjente de baltiske statenes uavhengighet. De litauiske lovparagrafene som danner grunnlag for tiltalen mot Jazov, ble først vedtatt i 2000 og trådte i kraft i 2011. Jazov er altså – stikk i strid med alle rettssikkerhetsprinsipper – tiltalt ut fra lover som er gitt tilbakevirkende kraft.

De øvrige tiltalte er tidligere sovjetiske offiserer og ansatte i sikkerhetstjenesten som ikke har gjort noe annet enn å oppfylle sin tjenesteplikt.

Bare to av de tiltalte, de russiske statsborgerne Gennadij Ivanov og Jurij Mel’, befinner seg under litauiske myndigheters kontroll. De øvrige er bosatt i Russland, Hviterussland og Ukraina og vil neppe møte i retten.

I Russland har rettssaken, og det forhold at to russiske borgere mot sin vilje holdes tilbake av en fremmed stat og risikerer å bli idømt en streng straff, utløst kraftige reaksjoner, og Dumaen er i ferd med å utarbeide en protest.

Etter at de i 1991 oppnådde uavhengighet har alle de baltiske statene gjennomført rettssaker mot personer som har vært tiltalt for involvering i angivelige forbrytelser begått av den sovjetiske ”okkupasjonsmakten”. Flere av de tiltalte har vært pensjonerte sovjetiske offiserer som under annen verdenskrig deltok i nedkjempelsen av Hitler-Tyskland. Dessverre har de baltiske statene etter 1991 basert sin nasjonsbygging på demonisering av både sovjetepoken i sin egen historie og Russland, og politiserte rettssaker mot pensjonerte sovjetiske offiserer og politifolk har vært en del av nasjonsbyggingen.

Andre uttrykk for denne nasjonsbyggingen har vært lover som har fratatt etniske russere politiske rettigheter og retten til å utøve visse yrker, utgivelse av historiebøker som hyller mellomkrigstidens høyreautoritære baltiske regimer og baltiske nasjonalister som under annen verdenskrig samarbeidet med Hitler-Tyskland, rasering av sovjetiske minnesmerker og krav om erstatning fra Russland (sic!) for angivelige økonomiske tap knyttet til den sovjetiske ”okkupasjonen”.

En viktig grunn til det giftige forholdet mellom Russland og de baltiske statene er måten de baltiske statene i 1991 ble uavhengige, som skjedde uten at de måtte påta seg noen forpliktelser. Som vilkår for å erkjenne de baltiske statene som uavhengige burde den sovjetiske ledelsen ha krevd at balterne forpliktet seg til ikke å slutte seg til en militærallianse rettet mot Sovjetunionen, til å gi hele befolkningen fulle politiske og sosiale rettigheter, og til ikke å stille noen for retten for handlinger begått før oppnåelsen av uavhengighet. I så fall hadde balterne måttet innstille seg på å leve som gode naboer til Sovjetunionen, som snart ble etterfulgt av Russland, og forholdet mellom baltere og russere hadde i dag trolig vært rimelig harmonisk.

 

Dette innlegget ble publisert i Annet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s