Selvsikker Putin

Vladimir Putin taler til Valdaj-klubben.

Vladimir Putins tale til Valdaj-klubben, en utvalgt gruppe politikere, forskere og journalister fra flere titalls land, i Sotsji 27. oktober 2016 vitnet om en selvsikker russisk president, men frembrakte lite ny informasjon. Budskapet var at konfliktene og krisene i verden skyldtes Vestens egenrådige opptreden.

Etter avslutningen av den kalde krigen hadde USA og andre vestlige land ifølge Putin konstruert en verdensorden der de selv inntok en dominerende posisjon. Resultatet var blitt globalisering til fordel for et privilegert mindretall, og ikke en globalisering som kunne ha kommet alle land og folk til gode. Etter denne innledningen fulgte en rekke anklager mot de vestlige landene som omfattet alt fra folkerettsstridige angrepskriger og støtte til terrorisme til urettferdige handelsregler.

Påstandene om at Russland skulle utgjøre en militær trussel betegnet Putin som latterlige. Og han tok avstand fra anklagene om at russiske myndigheter prøvde å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget: ”Er det noen som tror at Russland kan påvirke det amerikanske folks valg? Er Amerika en bananrepublikk?”

Vanlige mennesker i mange land hadde ikke lenger tillit til den styrende eliten, og ytterliggående partier fortrengte de etablerte partiene, konstaterte Putin. Men dette skyldtes at eliten ikke maktet å tilby løsninger som tilfredsstilte befolkningen, og ikke russisk propaganda: ”Jeg skulle gjerne hatt en slik propagandamaskin, men det er dessverre ikke slik. Vi har ikke slike globale massemedier som CNN, BBC og et par andre, vi har ikke slike muligheter.”

Kløften mellom eliten og befolkningen gjorde at demokratiet mange steder hadde opphørt å fungere, erklærte den russiske presidenten. Makten hadde havnet i hendene på oligarker og byråkrater som vanlige mennesker ikke hadde valgt eller hadde kontroll over. Og resultatet var at folk ikke fikk oppfylt sine ønsker om fred, sikkerhet, stabilitet, velstand og bevaring av sin kultur.

Som avslutning på sin tale etterlyste Putin en felles kamp mot terror. Han fremhevet alle staters og folks rett til selv å bestemme sin utvikling. Og han påpekte behovet for universelle standarder og felles spilleregler.

Etter Putins tale fulgte en spørsmålsrunde. Flere av spørsmålene dreide seg om konflikten i Syria og situasjonen i Aleppo. Putin påpekte i den forbindelse at krisen i Syria ikke skyldtes Russland, men at diverse stater hadde støttet et terroristisk opprør mot landets lovlige myndigheter. Og han spurte hvorfor alle var opptatt av Aleppo, mens det var langt mindre oppmerksomhet om Mosul. Putin understreket også nødvendigheten av en skånselsløs kamp mot terrorister.

Andre spørsmål dreide seg om atomvåpen. Putin erklærte at Russland ønsket nedrusting, men at amerikanerne ikke hadde oppfylt inngåtte avtaler. Derfor hadde Russland vært tvunget til å trekke seg fra avtalen om destruering av plutonium brukt til militære formål.

På spørsmål om man fra russisk side ønsket at Donald Trump skulle bli amerikansk president, svarte Putin at det var det rene vås, som dessverre var blitt en del av den amerikanske valgkampen. Samtidig karakteriserte han Trump som en kandidat som forsvarte interessene til vanlige mennesker mot eliten.

Som svar på et spørsmål om situasjonen i Ukraina erklærte Putin at den eneste måten å regulere krisen i landet på bestod i å oppfylle Minsk-avtalene fra 2015, noe ukrainske myndigheter dessverre ikke hadde gjort. På et oppfølgingsspørsmål om han nå som i 2014 betraktet russere og ukrainere som samme folk, svarte han bekreftende. Russere og ukrainere hadde samme historie, kultur og etnisitet og utgjorde derfor ett folk. På spørsmål om Russland var villig til å levere gass til Ukraina, svarte Putin ja – så sant ukrainerne betalte på forhånd.

Putins tale og uttalelser i Valdaj-klubben var langt på vei en gjentakelse av verdensbildet den russiske presidenten en rekke ganger har fremført etter at han på Den internasjonale sikkerhetskonferanse i München i 2007 foretok et generaloppgjør med det han betegnet som USAs globale maktambisjoner. Deltakerne på konferansen var vitne til opptredenen til en selvsikker president som var utmerket klar over at han selv sitter med langt bedre kort enn de vestlige lederne.

Nesten hele den russiske befolkning støtter Putin og myndighetene, og skadevirkningene av de vestlige økonomiske sanksjonene er begrensede. I USA og andre vestlige land, derimot, er det en stor og økende mistillit til myndighetene og den politiske eliten, og Vesten må forholde seg til massearbeidsledighet, flyktningkrisen, Brexit og en rekke andre problemer. USA har ikke lenger råd til å opptre som en global politimann, og vil i økende grad måtte konsentrere seg om sine egne problemer. Gitt denne virkeligheten hadde Putin åpenbart intet behov for å gjøre innrømmelser til Vesten i forhold til Syria, Ukraina eller andre konfliktspørsmål. Og han kunne tillate seg å spøke med anklagene om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget.

 

Dette innlegget ble publisert i Putin, Russisk politikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s